Nyheter

OL i Kina: – La utøverne være utøvere

STORPOLITIKK: – Det er spesielt at en langrennsløper fra Norge skal måtte uttale seg om storpolitikk, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen i Norges Idrettsforbunds utøverkomité. Komiteen vil beholde regelen som forbyr politiske markeringer under OL.

Pyeongchang, Sør-Korea 20180218.
Gullmedaljene for seieren i langrennsstafetten for kvinner tildeles f.v.: Marit Bjørgen, Ragnhild Haga, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ingvild Flugstad Østberg på Pyeongchang Medals Plaza i Pyeongchang.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Se for deg en seremoni der en av våre utøvere tar sin første og kanskje eneste OL-medalje, og så velger en av de andre på podiet å demonstrere, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Den tidligere langrennsløperen er overbevist om at en slik markering vil prege og til dels ødelegge seremonien for den norske utøveren, særlig hvis det er snakk om en sak man ikke er enig i eller «et politisk spill Norge ikke engang er en del av».

Jacobsen, som leder utøverkomiteen i Norges Idrettsforbund (NIF), utdyper synspunktet senere i artikkelen.

De siste månedene har debatten om politiske markeringer i idretten rast. Norges fotballherrer protesterte tidligere i vår mot menneskerettighetsbruddene i Qatar, landet som skal være vertskap for VM i 2022. Også under EM har spillere og idrettsforbund tatt klare standpunkt både for Pride og mot rasisme.

Hva kan egentlig idrettsutøvere mene om politikk og menneskerettigheter? Og hvordan kan de ytre seg?

Disse spørsmålene blir igjen sentrale når sommer-OL går av stabelen i Tokyo denne uken, samt når vintersportsutøverne reiser til Beijing neste år. I begge mesterskap er det strenge regler for hva utøverne kan uttrykke og hvordan det kan gjøres.

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, er bekymret for situasjonen i Kina. Han håper vinter-OL ikke bare blir en folkefest for idrettsfans, men også en anledning til å rette søkelyset mot det han kaller «de verste menneskerettighetsbruddene som pågår i vår tid».

Det mener Egenæs må komme foran reglene for utøvernes ytringsfrihet.

– Når man tar medaljekampen til et land som tråkker på verdiene og grunnprinsippene våre, kan man ikke lenger ignorere det som skjer.

Egenæs

---

Menneskerettigheter i Kina

  • Kina blir anklaget for gjentatte menneskerettighetsbrudd knyttet til blant annet ytringsfrihet, LHBT og minoritetsgrupper.
  • Muslimer er særlig utsatt. Uigurer og kasakhere i Xinjiang-provinsen blir plassert i «omskoleringsleirer» fordi myndighetene mener de har «ekstremistiske holdninger».
  • En australsk tankesmie anslår at minst 380 interneringsleirer har blitt bygget de siste årene, samtidig som rundt 16.000 moskeer har blitt skadet eller fullstendig ødelagt.
  • Amnesty anslår at opp mot én million muslimer holdes i leirene uten siktelse eller dom.
  • Kinesiske myndigheter avviser alle anklager om menneskerettighetsbrudd.

---

– Vi må motvirke «sportsvasking»

Situasjonen er spesielt brutal for den muslimske uigur-minoriteten i Xinjiang nordvest i Kina, som utsettes for internering og fengsling i «politiske omskoleringsleirer» som et ledd i landets arbeid mot islamsk ekstremisme.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner ber om full boikott av Beijing-OL. Amnesty tar ikke stilling til boikott-spørsmålet, men Egenæs håper at man heller kan bruke oppmerksomheten rundt verdens største idrettsarrangement til å få frem sannheten om Kinas behandling av innbyggerne.

– Gjennom «sportsvasking» vil regimet benytte OL til å fortelle en helt annen historie om seg selv enn det som er virkeligheten. Så når alles øyne er vendt mot Kina, håper vi at historien om kinesiske myndigheter som grove menneskerettighetsbrytere også vil bli fortalt, sier han.

Tale eller tie?

Men hvem skal tale uigurenes sak under vinterlekene i Beijing? Vårt Land har tidligere skrevet om snowboardprofil Terje Håkonsens kritikk av «Rule 50» i OL-regelverket, en regel som forbyr «politisk, religiøs eller raserelatert propaganda» under idrettsarrangementet (se faktaboks).

Med denne regelen kan ingen utøvere ytre seg om menneskerettighetsbruddene i Kina når de deltar i OL. Regelen omfatter også bruk av symboler som flagg, armbånd eller bevegelser.

Tidligere langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen leder utøverkomiteen i Norges Idrettsforbund (NIF). Da komiteen i oktober fikk si sin mening om regel 50 i en høringsrunde, var de tydelige på hva de helst ønsket.

– Vi er ikke mot at det gjøres visse endringer i regelen, men vi ønsker at forbudet mot politiske markeringer fortsatt skal gjelde under de seremonielle hendelsene, sier Jacobsen.

Beitostølen 20201121. 
Astrid Uhrenholdt Jacobsen på jobb som reporter for NRK  på Beitostølen.
Foto: Geir Olsen / NTB

Utøvere må få være utøvere

– Selv om vi skjønner at det er mye politikk i idretten, ønsker vi at man skal respektere at utøvere noen ganger bare vil være utøvere. Medaljeseremoniene i OL er gjerne karrierehøydepunktet for utøverne, og vi mener de må få feire det øyeblikket uten politiske distraksjoner, forklarer hun.

---

«Rule 50»

  • Regel 50 er nedfelt i den internasjonale OL-komiteens charter, og er ment å «beskytte idrettens og de olympiske lekers nøytralitet».
  • Regelen sier at «ingen demonstrasjoner eller politisk, religiøs eller raserelatert propaganda skal være tillatt under OL».
  • Med «under OL» menes de faktiske olympiske aktivitetene, altså under konkurranse, under medaljeseremonien eller i OL-landsbyen der utøverne oppholder seg.

---

Selv om det er lett å trekke frem eksempler der det «åpenbart er stor enighet om det som markeres», tror Jacobsen man må forberede seg på ytringer man slett ikke er enige i dersom regelen endres. Hun mener det er særlig problematisk at utøvere kan bli presset av komiteer, landslag og andre aktører til å ytre noe de ikke kan stå inne for.

– Vi må være mindre navlebeskuende og erkjenne at det er mye som er annerledes utenfor Norge. Vi er vant med at idretten er en veldig fri arena, og at det faktisk er enkeltutøverne som ytrer sine meninger. Det er ikke alltid tilfelle i utlandet, presiserer hun.

.

Feil å forvente politikk

Gunnar Breivik er professor emeritus i idrettsfilosofi ved Norges Idrettshøgskole. Han støtter utøverkomiteens vurdering av regel 50, og har en klar formening om hvor ansvaret egentlig ligger.

– Makten ligger hos idrettsorganisasjonene og idrettsbevegelsen, ikke hos utøverne. De burde ha brukt den for lenge siden, så det er bra at de blir presset til å ta stilling til disse spørsmålene, sier han.

Idrettsfilosofen mener det blir feil å forvente at alle utøvere skal ta et tydelig politisk standpunkt i enhver sak, og frykter at de raskt vil kunne bli PR-verktøy for andre aktører i idretten. Han tror risikoen for at «identitetspolitiske grupperinger bruker utøverne» til å fremme sine synspunkter er stor.

Breivik mener det nå er opp til den olympiske bevegelsen å legge til rette for en tydeligere etisk profil for arrangementene. Det kan de for eksempel gjøre ved å stille klare etiske krav til vertsnasjonene når lekene skal tildeles, foreslår han.

– Det finnes et godt historisk, filosofisk og religiøst grunnlag for disse grunnprinsippene. Verdier som menneskerettigheter og bærekraft må også kunne gjelde for den verdensvide idrettsbevegelsen, fastslår han.

KONSEKVENSER: Da de amerikanske utøverne Tommie Smith og John Carlos viste støtte til «Black Power»-bevegelsen i Mexico City i 1968, var forbudet mot protester under OL allerede på plass. Den enkle bevegelsen ble slutten på karrieren både for amerikanerne og for australieren Peter Norman som ble stående på podiet i solidaritet med dem.

En tid og et sted for alt

Astrid Uhrenholdt Jacobsen understreker at utøvere som «virkelig brenner for en sak» og som ønsker å bruke posisjonen sin til å ytre seg allerede har mange arenaer der de står fritt til å gjøre det.

– På disse arenaene kan man kanskje også uttrykke seg på en tydeligere og bedre måte enn det man kunne ha gjort under en medaljeutdeling, der mulighetene for dialog, spørsmål og innspill er veldig begrenset, forklarer hun.

Utøveren fra Oslo forteller at «mange utøvere som har meninger om viktige saker» ikke alltid ønsker å uttale seg, selv når de har muligheten. Det har hun stor forståelse for.

– Når man først sier noe i media, må man følge opp tilsvar, kommentarer, kritikk og så videre. Man blir litt som en politiker, og må være klar og forberedt hele tiden. Det er ekstremt krevende når du er profilert utøver og skal ha overskudd til å prestere i idretten din, sier hun.

– Det er uansett litt spesielt at en langrennsløper fra lille Norge skal være forpliktet til å uttale seg om storpolitikk i verden. Hvorfor kan ikke politikerne og idrettspolitikerne ta seg av det, spør Jacobsen.

Trenger kraftfulle stemmer

John Peder Egenæs i Amnesty sier organisasjonen hans er klar til å støtte utøvere som ønsker å sette fokus på situasjonen i Kina frem mot OL. Han mener det er positivt dersom store utøvere bruker plattformen og populariteten sin til å vekke et engasjement og en interesse for saken.

– Det gir en legitimitet at mange nordmenn med så høye stemmer som mulig uttaler seg om en så viktig sak som denne, sier Egenæs.

Generalsekretæren er skeptisk til regel 50 slik den fremstår i dag, og sier Amnesty alltid er «for videst mulig tolkning av ytringsfrihet». At det finnes en regel som begrenser ytringsfriheten, og at utøverne faktisk kan straffes for å ytre seg, mener Egenæs er problematisk.

PANELSAMTALE: Tidligere i sommer møtte generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs, høytstående representanter for idretten til samtale om idrett og menneskerettigheter. Elitedirektør i Norges Fotballforbund (NFF), Lise Klaveness, idrettspresident Berit Kjøll fra Norges Idrettsforbund (NIF) og sportskommentator i VG, Leif Welhaven, bidro i paneldiskusjonen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter