Nyheter

Afghansk kirkeasyl-familie får bli i Hønefoss kirke

KIRKEASYL: Konvertitt-familie i kirkeasyl tapte i Høyestrett, men får bli i Hønfefoss kirke. – Utenkelig at vi som kristen nasjon skal kaste dem ut, sier menighetsrådsleder.

– Dette er en familie som er lagt i vår vei og som er vår neste. I mitt hode er det helt utenkelig at vi som kristen nasjon skal sende en småbarnsfamilie til Afghanistan nå, sier Guro Hellgren, leder i menighetsrådet på Hønefoss, til Vårt Land.

Fredag kom nyheten om at den afghanske familien som har sittet i kirkeasyl på Hønefoss siden mars 2018, tapte i Høyesterett.

Med knappest mulig flertall (tre mot to) kom Høyesterett til at ekteparet fra Afghanistan sin konvertering fra islam til kristendom etter ankomst til Norge ikke gir krav på flyktningstatus og opphold. Dermed blir avslaget fra Utlendingsnemnda (UNE) stående.

Får bli i Hønefoss kirke

Nøkkelpersoner i Den norske kirke på Ringerike og Hønefoss gjør det nå klart overfor Vårt Land at kirkeasylantene får bli i Hønefoss kirke.

– Menighetsrådet har gjort et vedtak for lenge siden om at familien kan bli boende til det finnes en bedre løsning. Det står ved lag, sier prost på Ringerike, Kristin Moen Saxegaard.

Mandag kveld møtes menighetsrådet i Hønefoss til et lenge planlagt møte. Der vil kirkeasylantenes situasjon etter dommen bli et tema, bekrefter Guro Hellgren.

– Jeg har meldt inn at jeg ønsker å ta opp dette som en egen sak. Vi har tidligere sagt at familien får bo i kirken til en annen tilfredstillende ordning er på plass. Det står ved lag. Men for å skape trygghet for familien ønsker jeg å si det enda en gang, sier Hellgren.

---

Den afghanske konvertitt-familien i Hønefoss kirke

  • Det afghanske paret, som har tre små barn, søkte asyl i november 2015 i Norge. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap.
  • De fikk avslag på sine asylsøknader hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og i Utlendingsnemnda (UNE).
  • De skal ha konvertert til kristendommen, og derfor er de redd for å bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
  • Familien har bodd i Hønefoss kirke siden mars 2018. Før det har familien vært i kirkeasyl i forsamlingshuset til Betania på Fitjar i Hordaland.
  • I september 2018 tapte familien saken i Borgarting lagmannsrett.
  • I lagmannsrettens vurdering av konverteringen heter det blant annet at flertallet av dommerne i saken ikke «finner familiens konvertering til kristendommen reell»
  • Lagdommer i dissens legger til grunn at det – i lys av de svært alvorlige konsekvensene en uriktig avgjørelse vil ha – må gjelde nokså beskjedne beviskrav for at konverteringene i denne saken skal anses som reelle.

---

Nå skal familien vurdere veien videre

Hønefoss-saken var første gang Høyesterett behandlet en såkalt konvertittsak, og avgjørelsen blir viktig i behandlingen av lignende saker.

Familien og dens støttespillere må nå vurdere veien videre. De skal møtes på tirsdag, etter det Vårt Land forstår. Familien kan forsøke å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Pastor Frank Håvik har fulgt familien siden de søkte asyl i forsamlingshuset til menigheten hans, Nytt Liv, i Fitjar i Vestland i 2017. Etter fredagens dom luftet han tanken om å begjære avslaget fra UNE omgjort og be om opphold for familien på humanitært grunnlag.

– Har ikke snakket om tidsbegrensning

Slik svarer menighetsrådsleder Guro Hellgren på spørsmål fra Vårt Land om hvor lenge familien kan få bli kirken:

Vi har ikke snakket om noen tidsbegrensning. Vi må hele tiden se etter nye løsninger. Det var et enstemmig menighetsråd som gjorde dette vedtaket om at de skal få bli. Vi har veldig positive erfaringer med å ha familien i hus. De er hyggelige, hjelpsomme mennesker som har lært seg norsk, svarer Hellgren.

– Hva slags apparat har kirken og menigheten for å ta vare på familien i lang tid fremover?

– Vi er avhengige av at flere engasjerer seg. Frikirkene på Hønefoss har vært støttespillere. Vi finner løsninger. Vi kaster dem ikke ut, sier hun.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter