Nyheter

Dom i Høyesterett kan bety håp for asylsøkere som skifter tro

KONVERTITTER: Vinner den afghanske kirkeasyl-familien på Hønefoss fram med sin sak i Høyesterett, bør utlendingsmyndighetene lytte mer til asylsøkeres forklaringer, mener juristnestor Kristian Andenæs.

– Høyesterett sin avgjørelse i saken kommer til å påvirke hvordan UDI og UNE håndterer konverteringssaker fremover, sier Kristian Andenæs, professor emeritus på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), til Vårt Land.

Andenæs er ekspert på utlendingsrett, minoriteters rettsstilling, flyktninger – med myndigheters behandling av svake grupper som gjennomgående tema.

I forrige uke hørte Høyesterett partene i saken om den afghanske konvertitt-familien i kirkeasyl i Hønefoss kirke. Dommen faller innen tre uker.

Både NOAS og Den norske kirke har erklært partshjelp i saken. Det vil si at de medvirker til støtte for den afghanske familien i rettssaken.

Professor emeritus på det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo Foto: Privat

Kristian Andenæs mener at hvis familien vinner, bør utlendingsmyndighetene legge større vekt på partsforklaringer enn de praktiserer nå. Partsforklaring er en forklaring avgitt av en person som selv er part i rettssaken.

– Mitt inntrykk er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) har hatt et for kritisk syn på partsforklaringer generelt, ikke bare i konverteringssaker, men også der de har manglet klare holdepunkter for at forklaringene er uriktige, sier han.

Hvis UNE derimot får medhold i saken, betyr det at utlendingsmyndighetene kan fortsette å utføre den restriktive praksisen i denne type saker, sier han.

Mange dommere med bakgrunn fra staten

Andenæs peker på at Høyesterett er blitt kritisert for å være mer statsvennlig enn den ideelt sett burde være.

– Det er mange dommere med langvarig bakgrunn som offentlige ansatte, og det kan føre til at de legger større vekt på statens argumenter enn argumentene til private motparter, uten at dette nødvendigvis har saklig dekning, forteller han.

En undersøkelse viser at det fins store forskjeller mellom dommerne i Høyesterett som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker.

Det er mange dommere med langvarig bakgrunn som offentlige ansatte, og det kan føre til at de legger større vekt på statens argumenter enn argumentene til private motparter, uten at dette nødvendigvis har saklig dekning.

—  Kristian Andenæs, professer emeritus på det juridiske fakultet ved UiO

Mener seksuell identitet og trosidentitet bør behandles likt

Internasjonal leder i IMI-kirken i Stavanger, Terje Høyland, var en del av arbeidsgruppen som laget ressursdokumentet «Hvordan ta imot konvertitter?» Han sier til Vårt Land at han håper Høyesterett tar en avgjørelse for konvertitter som de gjorde tidligere for homofili-asylsøkere i 2012.

– Seksuell identitet og trosidentitet trenger lik behandling. Seksuell identitet er like personlig som å tro på noe, og det er naturlig at disse to beskyttelsesgrunnene vurderes på samme måte, sier han.

Terje Høyland fra IMI-kirken

Utlendingsmyndighetene kritiseres for at det legges mindre vekt på presters vitneforklaringer i konverteringssaker.

– Hvis familien vinner, håper jeg det vil bety at presters kompetanse vil få større plass i vurderingen av om en konvertering er reell eller ikke. Noen punkt jeg håper blir endret, er hvordan man vektlegger konvertittenes troverdighet. Veldig ofte får troverdighetsvurderingen så stor plass at man i liten grad klarer å se forskjell på reelle og ikke reelle konverteringer, sier han.

Han opplyser at han selv kjenner to flyktninger som har fått opphold med grunnlag i konvertering, selv om de ikke tror på Jesus.

VISTE-SAKEN: Internasjonal leder i IMI-kirken i Stavanger, Terje Høyland (t.h.) har engasjert seg i flere konvertittsaker. Han var også engasjert i den såkalte Viste-saken. Her sammen med Arne Viste (i midten) og hans advokat Christian Henrik Prahl Reusch.

– Det finnes i tillegg diverse eksempler på at asylsøkere som ikke ble trodd her i Norge på at de skiftet tro, likevel får opphold i et annet europeisk land. Det viser hvor strengt regime vi har i konverteringssaker, sier han.

Han mener at det er utrolig trist hvis den afghanske familien må bringe saken sin til den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

– Jeg har tro på at Høyesterett klarer å rydde opp i mye av det som har gått galt i norsk håndtering av konvertittsaker, sier han.

Kan svekke rettssikkerheten

Endre Stene jobber som teolog og bibelskolelærer på Fjellheim bibelskole i Tromsø. Han mener at hvis UNE får medhold i Høyesterett vil det ytterligere svekke rettssikkerheten for konvertittene.

– Det vil være et signal til konvertittenes støttegrupper at det er liten vits å oppsøke rettsvesenet for konverteringssaker, og at muligheten for beskyttelse i Norge for konvertitter er svært liten, sier han.

Det vil være et signal til konvertittenes støttegrupper at det er liten vits å oppsøke rettsvesenet for konverteringssaker.

—  Endre Stene, teolog og bibelskolelærer på Fjellheim bibelskole
Endre Stene

– Ligner Ahmadi-saken

Stene fulgte tett saken med Hamed Ahmadi som er en konvertitt-flyktning fra Afghanistan. Han mener at den afghanske familiens sak har likhetstrekk med Ahmadi-saken.

– Rettsvesenet i Norge trodde ikke på at han var blitt kristen. Han flyktet til Tyskland, og fikk opphold der med begrunnelse i konvertering, sier han.

Han peker på at retten mente at han ikke var troverdig fordi han hadde noen feil opplysninger i asylhistorien, og fordi han hadde konvertert etter avslag om asyl.

– Men disse momentene kan ikke være avgjørende i vurderingen av om han var kristen eller ikke, sier han.

---

Den afghanske konvertitt-familien i Hønefoss kirke

  • Det afghanske paret, som har tre små barn, søkte asyl i november 2015 i Norge. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap.
  • De fikk avslag på sine asylsøknader hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og i Utlendingsnemnda (UNE).
  • De skal ha konvertert til kristendommen, og derfor er de redd for å bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
  • Familien har bodd i Hønefoss kirke siden mars 2018. Før det har familien vært i kirkeasyl i forsamlingshuset til Betania på Fitjar i Hordaland.
  • I september 2018 tapte familien saken i Borgarting lagmannsrett.
  • I lagmannsrettens vurdering av konverteringen heter det blant annet at flertallet av dommerne i saken ikke «finner familiens konvertering til kristendommen reell»
  • Lagdommer i dissens legger til grunn at det – i lys av de svært alvorlige konsekvensene en uriktig avgjørelse vil ha – må gjelde nokså beskjedne beviskrav for at konverteringene i denne saken skal anses som reelle.

---

Les mer om mer disse temaene:

Ismail Akkan

Ismail Burak Akkan

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter