Nyheter

Kirkeasyl-familie tapte i Høyesterett

KONVERTITTSAK AVGJORT: Den afghanske kirkeasyl-familien på Hønefoss tapte i Høyesterett. Pastor er rystet.

Til sak om tidslinje i kirkeasyl-saken på Hønefoss

– Hva sier du! Tapte familien i Høyestrett. Dette er en tung melding å få.

Pastor Frank Håvik må ha en pustepause. Han har fulgt familien siden de kom inn dørene på forsamlingshuset Betania som tilhører menigheten Nytt Liv i Fitjar i Vestland i 2017. Han var senest i kontakt med dem på Hønefoss for et par dager siden.

– Når disse konvertittene ikke blir trodd av domstolen, hvilke konvertitter vil da bli trodd? Denne avgjørelsen er rystende.

Hønefoss-saken var første gang Høyesterett behandlet en såkalt konvertittsak, og avgjørelsen blir viktig i behandlingen av lignende saker.

Håvik er blant prestene og pastorene som har vitnet for domstolen, og gir familien som sitter i kirkeasyl på Hønefoss de beste skussmålene:

– Så lenge vi har kjent dem, har vi aldri tatt dem i løgn, aldri. Jeg kjenner dem ut og inn.

Får ikke asyl i Norge

Høyesterett kom til at ekteparet fra Afghanistan ikke har krav på status som flyktninger etter at konverterte fra islam til kristendommen etter at de kom til Norge.

Domstolen delte seg. Flertallet (tre dommere) «fant at en rekke omstendigheter svekket troverdigheten i søkernes forklaringer. Erklæringer fra prester som støttet søkernes forklaringer, medførte at bevisene ellers måtte underlegges en kritisk vurdering. Hensett til svakhetene i forklaringene kunne imidlertid ikke prestenes erklæringer være avgjørende».

Et mindretall (to dommere) «kom til at prestenes erklæringer måtte være utslagsgivende».

Familien mener at de rømte fra tvangsekteskap i Afghanistan. De frykter de skal bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet. Ekteparet og deres barn har bodd i kirkeasyl på Hønefoss i flere år.

«Høyesterett kom til at et ektepar fra Afghanistan ikke hadde krav på status som flyktninger på grunnlag av anført konvertering fra islam til kristendommen etter at de kom til Norge. I utlendingsretten gjelder det alminnelige sivilprosessuelle kravet om at det mest sannsynlige faktum legges til grunn».

– Vi tar dommen til etterretning. Vi skal lese den nøye nå. Vi har ikke tatt stilling til hva vi skal gjøre videre, sier advokat Nadin Askeland Humlen. Hun førte saken i Høyesterett sammen med advokatene Kristin Veierød og Arild Humlen. Dette er første gang Høyesterett behandlet en såkalt konvertittsak.

---

Dommen i Høyesterett

  • 27. april til 29. april vurderte Høyesterett om den afghanske familien har blitt kristne og trenger beskyttelse i Norge. Utlendingsmyndighetene og to rettsinstanser har også sagt i til asyl i Norge.
  • Dommen ble klar 4. juni. Rettens dom er avgjøre om familien får opphold i Norge, eller må forlate landet.
  • Familien kan fremme saken for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), men de er ikke sikret at EMD tar saken opp til behandling
  • Kjernespørsmålet i saken: Er de troverdig når de hevder at de som muslimer har fått kristen tro?
  • NOAS og Den norske kirke har erklært partshjelp i saken. De medvirker til støtte for den afghanske familien i rettssaken.

---

– Familien er veldig skuffet

– Familien er veldig skuffet. Det er en vanskelig beskjed å få. Dommen var delt. Det viser at det var forståelse for saken, men det hjelper oss ikke nå, sier Kristin Moen Saxegaard, prost i Hønefoss kirke. Hun har fulgt saken tett med den afghanske familien. Hun og familien skal nå lese dommen ordentlig.

– Trodde dere at dommen skulle gå denne veien?

– Jeg håpte at saken skulle bli trodd. Jeg synes den ble lagt frem på en god måte, men jeg var forberedt på det at det kunne gå denne veien. Få saker får medhold i Høyesterett. Nå må vi roe oss ned. Vi har ikke tatt stilling til hva vi skal gjøre videre, understreker hun.

Prost i Hønefoss kirke Kristin Moen Saxegaard. Hun bruker mye tid sammen med familien som bor i kirkeasyl.

Det er foreldrene som har vært parter i saken for Høyesterett. Barna som var født da avslaget på omgjøringsbegjæringen ble truffet, har ikke vært parter. I dommen står det at «det ligger derfor utenfor saken å ta stilling til om de har konvertert på en slik måte at det gir dem rett til asyl».

Dommen lyder imidlertid at «det gir liten mening å anta at de – i motsetning til foreldrene – skulle ha konvertert på en slik måte at de risikerer forfølgning ved retur til Afghanistan».

Men Moen Saxegaard mener at det også vil være livsfarlig for barna å reise tilbake til hjemlandet. De har ennå ikke tatt stilling til om de skal prøver saken til barna.

Tror ikke på hjemsending

Et halmstrå for pastor Frank Håvik er at Norges høyeste domstol er delt; to dommere tror på familien og ville gi dem asyl i Norge.

– Ett er sikkert, denne familien kan ikke sendes tilbake til Afghanistan, for der har Taliban snart tatt over hele landet.

– Hva kan skje nå?

– UNE må gi dem opphold på humanitært grunnlag, av hensyn til barnas beste. Familien har fire barn. To av dem er jo født her i landet. Et av barna ble født i fjor høst.

Konkret ser pastor Frank Håvik for seg at det blir fremmet en omgjøringsbegjæring til UNE.

En dom mange har ventet på

Dommen har vært en prinsippsak som mange har ventet på. Den sier noe om hvilken troverdighet konvertitter har.

Kristian Andenæs, professor emeritus på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), har tidligere sagt til Vårt Land, «Høyesterett sin avgjørelse i saken kommer til å påvirke hvordan UDI og UNE håndterer konverteringssaker fremover». Hvis familien vinner, bør utlendingsmyndighetene legge større vekt på partsforklaringer enn de praktiserer nå. Partsforklaring er en forklaring avgitt av en person som selv er part i rettssaken. Hvis UNE, derimot, får medhold i saken, betyr det at utlendingsmyndighetene kan fortsette å utføre den restriktive praksisen i denne type saker.

---

Den afghanske konvertitt-familien i Hønefoss kirke

  • Det afghanske paret, som har tre små barn, søkte asyl i november 2015 i Norge. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap.
  • De fikk avslag på sine asylsøknader hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og i Utlendingsnemnda (UNE).
  • De skal ha konvertert til kristendommen, og derfor er de redd for å bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
  • Familien har bodd i Hønefoss kirke siden mars 2018. Før det har familien vært i kirkeasyl i forsamlingshuset til Betania på Fitjar i Hordaland.
  • I september 2018 tapte familien saken i Borgarting lagmannsrett.
  • I lagmannsrettens vurdering av konverteringen heter det blant annet at flertallet av dommerne i saken ikke «finner familiens konvertering til kristendommen reell»
  • Lagdommer i dissens legger til grunn at det – i lys av de svært alvorlige konsekvensene en uriktig avgjørelse vil ha – må gjelde nokså beskjedne beviskrav for at konverteringene i denne saken skal anses som reelle.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter