– Målet mitt er å bekjempe slaveri og forbedre arbeidsforholdene for dem som lager varene. Åpenhetsloven vil gjøre Norge til et foregangsland, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Vårt Land.
Fredag kommer regjeringens forslag til lov om åpenhet i næringslivet. Det er knyttet store forventninger til loven, som skal følge opp anbefalinger Etikkinformasjonsutvalget ga i 2019.
Vårt Land har fått sentrale punkter i lovforslaget, men ikke selve proposisjonen.
Ropstad: Frivillighet er ikke nok
Se for deg at du skal kjøpe ny bukse, men frykter at den er sydd av barn. Eller at du er tillitsvalgt i en fagforening, og vil vite om underleverandørene til en bedrift mishandler arbeiderne sine.
I dag er det vanskelig å få forsikringene du ønsker deg. Kjedene av leverandører og underleverandører er kompliserte og lange.
Regjeringens nye lovforslag skal gi deg rett på informasjon. Bedrifter får også plikt til å «arbeide med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskeretter og arbeidsforhold».
– Frivillighet har ikke vært nok til å oppnå bedring i leverandørkjedene, sier Ropstad.
Dette foreslår regjeringen
Derfor henter regjeringen fram pisken og vil påby større bedrifter:
- «Aktsomhetsvurderinger» av sine leverandørkjeder etter anerkjente retningslinjer. Dette skal rapporteres på. Brudd kan straffes med dagbøter og/eller gebyr.
- Å svare på informasjonskrav fra allmennheten. Bedriften må oppgi sin vurdering av risiko og hvordan den arbeider for sikre menneskerettigheter og arbeidsforhold hos leverandører.
Forbrukertilsynet skal veilede og føre tilsyn med at pliktene overholdes.
– Hva betyr dette for folk, som vil være bevisste forbrukere?
– Det betyr at du kan spørre om informasjon, og bedriften må svare på hvordan de arbeider for å håndtere brudd på menneskerettigheter eller dårlige arbeidsforhold, sier Ropstad.
Dropper plikt til å informere om fabrikk
Mens regjeringen vil at Åpenhetsloven bare skal gjelde for større bedrifter, ville Etikkinformasjonsutvalget gå lenger.
Det ville gi alle bedrifter plikt til å informere og ha kunnskap om vesentlig risiko for brudd på menneskeretter og dårlige arbeidsforhold.
Regjeringen har også droppet en annen sentral anbefaling fra utvalget: Plikt til å informere om produksjonsstedet.
– Årsaken er at det var delte meninger i utvalget og i høringsrunden. Men med påbud om aktsomhetsvurdering må bedriften vise hvilket område varen er produsert i, sier Ropstad.
Avviser at regjeringen setter bedrifter først
– Hva hjelper det meg med generell info om hvordan en bedrift jobber med tematikken, hvis ikke jeg kan få svar på om fabrikken som lager varen er ok?
– Bedrifter skal svare på om kjeden av leverandører er god. Plikten skal få dem til å følge bedre med nedover i leverandørkjedene. Da kan de avdekke negative forhold, styrke arbeidsforhold eller droppe leverandører. Jeg tror det vil skje, svarer statsråden.
I 2016 påla Stortinget regjeringen å utrede og vurdere en lov om blant annet «åpenhet om produksjonssted».
Men da utvalget anbefalte en plikt til å informere om dette, kom det kritikk fra blant andre NHO i høringsrunden. To utvalgsmedlemmer var også kritiske.
– Bryter regjeringen med intensjonen til Stortinget og utvalget, og setter bedriftene først?
– Nei, absolutt ikke. Informasjonsplikt er bare én del her. Vi skal evaluere loven senere og vil komme tilbake til dette, hvis det trengs. Loven er et første steg, sier Ropstad.
[ Høye forventninger til ny lov: – Et taktskifte for ansvarlig næringsliv ]
Ropstad: Rapporter eller få bot
Det andre store grepet i lovforslaget er en plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger. Det vil si «kartlegge, forhindre, begrense og gjøre rede for håndtering av negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid», ifølge regjeringen.
– Det er et omfattende krav, som pålegger bedriftene å gi informasjon om mye, sier Ropstad.
Store konsern lager allerede rapporter om menneskerettigheter. Noen blir kritisert for å være uforpliktende og skjønnmalende.
– Nå vil de bli ettergått og ført tilsyn med av Forbrukertilsynet. De kan ilegges vedtak og sanksjoner hvis ikke de følger loven. Det blir en innskjerping og en helt annen skala enn i dag, sier forbrukerministeren.
Vurderingene skal gjøres etter anerkjente prosedyrer, i tråd med anbefalinger fra FN og OECD.
---
Åpenhetsloven
- Fredag passerer regjeringens lovforslag statsråd.
- Blir loven vedtatt, vil den trolig tre i kraft ved nyttår og gjelde for cirka 8.300 virksomheter.
- Forbrukertilsynet bestemmer størrelse på dagbøter/gebyr ut fra en konkret vurdering.
- Loven vil også gjelde for større utanlandske bedrifter, som må skatte i Norge og tilbyr varer og tjenester her.
- Kilde: regjeringen
---
Nå venter behandling i Stortinget
Erfaringen fra land med lignende lover, som Storbritannia, er at bedrifter faktisk skjerper seg, hevder Ropstad. Også EU arbeider med mulig regelverk for ansvarlig næringsliv.
Ropstad har tro på at hovedlinjene i lovforslaget vil få flertall i Stortinget.
– Vi går foran og viser vei. Men vi ønsker et internasjonalt regelverk, så ikke bedrifter kan flytte til land med svakere lovverk, sier han.
[ Sentrums valglister: Over 1 av 3 toppes av tidligere KrF-profiler ]
