Et taktskifte for ansvarlig næringsliv

Anja Bakken Riise

Leder i Framtiden i våre hender

John Peder Egenæs

Generalsekretær i Amnesty 
International Norge

Jostein Hole Kobbeltvedt

Daglig leder i Raftostiftelsen

I slutten av november fikk regjeringen en gavepakke av et lovforslag i hendene. Etikkinformasjonsutvalgets Forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger er et historisk steg mot å lovfeste at næringslivet har ansvar for menneskerettigheter og åpenhet. Utvalget har maktet å se en rekke gode initiativer under ett. Slik har de levert et forslag til lov som representerer et taktskifte for ansvarlig ­næringsliv.

Vi som skriver dette, har lenge ivret for et lovverk som holder næringslivet ansvarlig for menneskerettighetsbrudd. Vi har gjort dette med ulike innganger. Framtiden i våre hender har bedt om en lov som gir forbrukere og andre rett til informasjon om hvordan og under hvilke arbeidsforhold en vare er produsert. Raftostiftelsen har bedt om en lov som holder selskapene til ansvar for barnearbeid, tvangsarbeid og andre former for ­moderne slaveri. Amnesty har tatt til orde for en menneske­rettighetslov for næringslivet, for å forplikte norsk næringsliv til å gjøre såkalte aktsomhetsvurderinger, slik FN anbefaler. Aktsomhetsvurderinger innebærer at selskaper må kartlegge, forebygge, begrense og vise hva de gjør for å forhindre at det skjer menneskerettighetsbrudd som et resultat av virksomheten. En rekke andre organisasjoner og kirken har også jobbet med disse problemstillingene, og initiativene­ har også funnet veien både til representantforslag på stortinget og regjeringserklæringen.

Svært kritikkverdige forhold

Mange­ initiativer altså, men med det samme målet: Å forhindre menneskerettighetsbrudd i selskapets egen virksomhet, og ­leverandør- og verdikjeden, skape­ åpenhet og holde næringslivet ansvarlig.

Så langt har det i høy grad vært opp til bedriftene selv å sikre etiske hensyn i egen virksomhet og leverandørkjede. De svært kritikkverdige arbeidsforholdene og menneskerettighetsbruddene vi ser verden over – i koboltgruvene i Kongo, på tekstilfabrikker i Bangladesh, på skipsverft i Polen, når indonesiske sjøfolk blir behandlet som slaver på snøkrabbebåter i Båtsfjord eller når urfolksledere i Brasil og Ecuador blir drept og forfulgt – slike eksempler viser at frivillige tiltak ikke monner. Forutsetningen for å få til varige endringer i globale leverandørkjeder og selskapers virksomhet er ny lovgivning som forplikter selskapene til å ta menneskerettighetene på alvor.

LES MER: Turtøy forgifter arbeidere, mener forhandlere skyver kostnader over på fattige mennesker

Flere land er i gang

Etikk­informasjonsutvalgets arbeid med en norsk lov har ikke skjedd i et vakuum. Storbritannia har vedtatt en moderne slaverilov, mens Frankrike har innført en lov som forplikter næringslivet til å foreta aktsomhetsvurderinger. Flere andre land er i ferd med å innføre liknende lover, men det norske lovforslaget tar denne ­utviklingen et steg videre.

Etikkinformasjonsutvalgets forslag samler våre initiativer i en felles lov. Dette er det bare å glede seg over. Forslaget pålegger alle bedrifter en plikt til å oppgi etikkinformasjon om varer de selger. I tillegg anbefaler utvalget at større bedrifter – ­anslagsvis mellom 8.000 og 11.000 selskaper – gjør aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv (UNGP) og rapporterer på disse. Tvangs­arbeid og slaverilignende forhold er kunnskap selskapene særlig pålegges å kunne redegjøre for. Dette forslaget ligger tett på blant annet den franske aktsomhetsloven, samt forslag som diskuteres i Sveits, i Finland – og på EU-nivå. Slik vil en norsk lov kunne harmonere fint med internasjonalt lovverk slik det utvikles.

Et Kinderegg av en lov

Forslaget er ikke perfekt. Blant annet mener vi at det burde vært sterkere sanksjoneringsmuligheter, og at man må sikre at det føres tilsyn med selskapene. Det og andre forbedringsforslag vil vi spille inn i den kommende ­høringsrunden. Men loven er et solid utgangspunkt for den ­potensielt beste loven i sitt slag i Europa. Ved å satse på åpenhet som en kraft for endring, er lovforslaget nyskapende og representerer en internasjonal nyvinning. Regjeringen har med dette ikke bare fått utredet viktige sider om slaveri i verdikjedene slik det er lovet i Granavolden, men også om krav til aktsomhetsvurderinger og etikkinformasjon – et Kinderegg, som forbrukerminister Ropstad kalte det selv. Det er nok enkelte element knyttet til grov arbeidslivskriminalitet mot sårbare grupper i Norge som bør utredes i tillegg, men Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag står klart til å behandles og vedtas.

Over nyttår vil vi, sammen med en rekke andre aktører vise både forbrukerministeren og næringsminister Røe Isaksen at det finnes bred støtte blant ­næringsliv, organisasjoner, kirkelige miljø og fagbevegelse for en lov som den Etikkinformasjonsutvalget har foreslått. Utvalget har levert et glimrende utgangspunkt til en lov som er helt i front internasjonalt. Det er bare å begynne arbeidet.

LES OGSÅ:

[ Bryr du deg om korleis buksa di blir laga? Det bør du, meiner utval i rapport til Ropstad ]

[ Halvparten av kleskjedene i Norge hemmeligholder hvor klærne er laget, ifølge Framtiden i våre hender ]

[ Sosiale medier har gitt mer bevisste forbrukere. Det skremmer selskaper ]