Trond Bakkevig: refleksjoner skal bli!

I Vårt Land 22. februar skrev prest og Arbeiderparti-politiker Trond Bakkevig om skyggesidene ved kristne friskoler, og at disse skolene, særlig på mindre steder, splitter lokalsamfunn og aldri burde sett dagens lys.

Bakkevig etterlyste refleksjoner fra representanter fra KrF knyttet til verdien av den offentlige skolen, og at det har en egenverdi at elever går til den samme skolen. Bakkevig – refleksjoner skal bli!

Selv har jeg gått 13 år på kristen grunnskole og videregående. Det har vært en stor velsignelse

—  Joel Ystebø

Friskole er viktig og riktig

Vi er heldige i Norge som har en sterk og god offentlige skole, og som til og med er gratis for foreldre og barn. Det er noe også KrF-ere og friskole-venner gleder seg over. Det å mene at ikke alle trenger å følge et A4-spor, betyr ikke at man ikke kjemper for en sterk offentlig skole.

For mange elever er det å gå på en friskole både riktig og viktig. Det kan det være flere grunner til. Noen opplever mobbing på nærskolen, og ønsker et miljøskifte. Ikke alle opplever aksept for den tro og bakgrunn man har, på tross av festtaler om toleranse og rom i den offentlige skolen.

Noen foreldre ønsker at det de lærer sine barn om Jesus, skal harmonerer med det de lærer på skolen. Alle disse grunnene er både forståelige og legitime.

[ Mange friskoleelever ble mobbet på sin gamle skole ]

Moteriktig paradigme

Bakkevig skriver i sitt innlegg: «Ingen av dem så ut til å reflektere over at den offentlige skolen er nasjonens skoler, ikke en ideologisk basert skole». Det er ikke riktig.

Den offentlige skolen har som mål å tilby elever uavhengig av trosbakgrunn en god skolegang. Det er både positivt og bra. Men den offentlige skolen er fortsatt tydelig på at den vil være en livssynsnøytral arena, slik flere offentlige institusjoner tar mål av seg å være.

Dermed er disse skolene basert på kanskje et moteriktig paradigme som sier at livssynsnøytralitet er nøytralt og at det ikke springer ut ifra et ideologisk utgangspunkt. Det er ikke alle som ser det slik. Med god grunn. Derfor oppleves friskolene som et godt og nødvendig alternativ for mange kristne og ikke-kristne elever og foreldre.

Møte mennesker som tror ulikt

Det er viktig at kristne barn og unge også opplever å møte mennesker som tenker og tror ulikt. Men det trenger nødvendigvis ikke å skje gjennom skolen. Det er viktig at man ikke overvurderer skolens betydning som arena hvor barn og unge møtes.

Friskolene tilbyr også et alternativ til den offentlige skolen og skaper dermed en positiv og sunn konkurranse

—  Joel Ystebø

Selv har jeg gått 13 år på kristen grunnskole og videregående. Det har vært en stor velsignelse, men det betyr ikke at jeg ikke har fått brynt meg på andre meninger og trosoppfatninger.

For barn og unge møter jevnaldrende på fotball, håndball, korps og speider. De engasjerer seg kanskje i en ungdomsorganisasjon eller i lokalmiljøet sitt. Det er ikke bare skolen som bør anerkjennes som en arena hvor mennesker med ulik bakgrunn og tro møtes.

Friskolene gir familier valgfrihet

At friskolene svekker den offentlige skolen er kanskje det fremste argumentet som brukes av friskolemotstandere. Men friskolene dekker et tomrom den offentlige skolen ikke har dekket på mange tiår.

Friskolene tilbyr også et alternativ til den offentlige skolen og skaper dermed en positiv og sunn konkurranse. Den gir familier valgfrihet. Det er riktignok ikke noe nytt at Arbeiderparti-politikere ikke støtter familiers valgfrihet. Friskolene splitter ikke, de utfyller.

[ «Ingen har større interesse av å stoppe diskrimineringen mot NLA enn de homofile selv» ]