Nyheter

Ba rektorer avlyse skolegudstjenester – ble kalt sekt

SKOLEGUDSTJENESTER: Da Humanistisk ungdom (HU) nylig ba alle rektorene på norske grunnskoler om å avlyse skolegudstjenester, fikk de et svar som skilte seg ut.

I en e-post fra en norsk grunnskolerektor blir Humanistisk ungdom (HU) anklaget for å forkynne og for å være en sekt.

Rektorens påstander kommer som et svar på HUs siste kampanje. I en e-post til alle av landets grunnskolerektorer har HU oppfordret dem til å avlyse skolegudstjenestene. Ifølge HUs leder Øistein Lysne, har livssynsorganisasjonen hovedsakelig fått høflige og forståelsesfulle svar, men han ble sjokkert da han så e-posten fra den ovennevnte rektoren.

Der står det blant annet «Hvem er du som ønsker meg god jul, når jul ikke inngår i ditt liv?»

Slik ser HUs oppfordring ut - viser til Luther

HU har i en lang tid kjempet for å avskaffe julegudstjenestene i skolen, men dette er første gang de sender en felles oppfordring til alle norske grunnskolerektorer.

Bekymret for unge humanister

Lysne er bekymret på vegne av skolens humanistiske elever når rektor skriver til ham at «jul ikke inngår i ditt liv» og at karakteristikken «sekt» blir brukt.

– Jeg må lure på hvilke holdninger han har til folk med andre livssyn når han skriver dette uoppfordret til meg, sier Lysne.

Rektoren vil ikke kommentere saken overfor Vårt Land. Han har gitt Lysne en unnskyldning der han beklager ordlyden, men ikke innholdet, ifølge Lysne. Unnskyldningen kom etter at Lysne publisert en skjermdump av rektorens svar på Twitter.

Publiserte e-posten

– Hvorfor legger du ut e-posten fra en rektor?

– Man bør vite om en skoleleder har slike holdninger til unge ikke-religiøse, sier Lysne.

– Men er det ikke en forskjell på å svare en ung ikke-religiøs og å svare HU?

– Når han sier at jul ikke inngår i mitt liv, antar jeg at han mener det om alle andre humanister.

Lysne har nå publisert en kommentar om rektorens unnskyldning under sin originale Twitter-melding.

Mener lærere forventer tilbedelse

– Norske elever må gjerne lære om kristendom, men skolene bør ikke legge opp til at de skal delta i tilbedelse. De legger opp til og forventer at alle skal bli med og tilbe Gud og delta i forkynnelsen, forklarer Lysne.

– Mener du virkelig at lærere gjør dette?

– Ja, men det vil jo variere rundt om i landet. Jeg hadde flaks og vokste opp et sted hvor ingen av klassekameratene mine reagerte på at jeg ikke ville være med skolegudstjeneste. Men jeg har blant annet venner fra Bibelbeltet som har opplevd å bli sosialt utestengt av samme grunn.

Skolelederforbundet: - Ikke opp til rektorene

Det er ikke opp til den enkelte rektor å avgjøre hvorvidt en skole skal tilby skolegudstjenester eller ikke. Skoleeier avgjør. For offentlige skoler er det kommuner og fylkeskommuner som bestemmer, opplyser Skolelederforbundet. Det er de som organiserer landets rektorer og skoleledere.

De har ikke mottatt noen henvendelser om kampanjen fra sine medlemmer.

– Våre medlemmer forholder seg ikke i stor grad til påvirkningskampanjer. Rektorer og skoleledere forholder seg til Utdanningsdirektoratets (Udir) veileder om skolegudstjenester, og følger den, sier kommunikasjonsrådgiver Silje K. Rygland til Vårt Land.

Debatten om skolegudstjenester dukker opp hvert år, men det er ikke en problemstilling medlemmene i forbundet diskuterer fordi den er avklart fra Udir sin side, ifølge Rygland. Der hvor skoleeier tilbyr skolegudstjenester, skal skolen også tilby et alternativt, likeverdig opplegg for elevene som ikke ønsker å delta, sier Rygland.

Sendte bevisst til rektorer

Lysne sier han oppfatter at det varierer hvem som tar den endelige avgjørelsen.

– Noen steder er det skoleeier, noen steder rektor og andre steder foreldrerådet. Vi sendte til rektor siden vi da vet at vi når fram til skolene, sier han.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen. Han skriver primært om Den katolske kirke - tradisjon og trender, ekteskap og abort, diskusjoner om liturgi og teologi og mer. Reymert dekker også Den nordisk-katolske kirke og Den ortodokse kirke. Han har seks års erfaring som journalist og bachelorgrad i statsvitenskap. Han er også avisens quizmaster og forvalter av Spørrebanken.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Mer fra: Nyheter