Flere papirløse har fått tillatelse til å arbeide fra uventet hold: Utlendingsnemnda (UNE). Det er den offentlige instansen som fatter endelig vedtak i asylsøknader. Med andre ord: De som bestemmer om du får bli i landet eller ikke.
Vårt Land har fått innsyn i UNEs beslutning i en asylsak til en eldre papirløs. UNE har gitt vedkommende såkalt utsatt iverksetting av vedtak, som innebærer at søkeren kan være i landet inntil vedtaket er endelig.
I dokumentet fra UNE står det:
«Frem til du får svar på klagen din har du lov til å fortsatt oppholde deg og arbeide i Norge».
Siden 2011 har ureturnerbare ikke hatt rett til å arbeide i Norge. Mange har siden tatt til orde for å gi dem denne retten tilbake, blant annet flere stortingspolitikere. Andre, slik som tidligere biskop Gunnar Stålsett og bedriftslederen Arne Viste har begått sivil ulydighet og ansatt dem, noe de begge har fått bøter og fengselsdommer for.
[ Hiwot har ventet på amnesti i to år. Nå har hun blitt koronasmittet på asylmottak ]
Gyldig vedtak, men feil innhold
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), som bistår personen avisen har sett asylsaken til, opplyser til Vårt Land at innvilgelse av arbeidstillatelse skyldes to feil:
UNE har brukt feil dokumentmal og vist til feil instruks fra regjeringen. Dette har UNE gjort i sakene til ti ureturnerbare som Noas bistår, ifølge Florentina Grama, juridisk rådgiver i Noas.
– Er beslutningen ugyldig på grunn av disse feilene?
– Det er en gyldig beslutning, men innholdet er ikke riktig. Det kan skape stor forvirring om hvilken status og hvilke rettigheter man har, sier Grama til Vårt Land.
Det er ikke uvanlig å få midlertidig rett til å arbeide hvis du mottar en beslutning om utsatt iverksettelse, men dette gjelder i praksis ikke for ureturnerbare, ifølge Grama.
For å få midlertidig arbeidstillatelse mens du er asylsøker må du blant annet ha gyldig pass, eller bo på integreringsmottak, og Utlendingsdirektoratet (UDI) skal ikke være i tvil om din identitet.
Grama påpeker at ureturnerbare som regel ikke har gyldig pass og at kjerneproblem i deres asylsaker er ofte spørsmålet om deres identitet (Se faktaboks).
I de ti beslutningene viser UNE til en instruks som ble gitt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. mai i år. Den sier at UNE «skal stille i bero saker om oppholdskort som familiemedlem til en mindreårig EØS-borger i Norge».
Her kan du lese instruksen de skulle brukt.
Noas sa i fra i august
Grama og Noas informerte i begynnelsen av august UNE om feilen som var begått. Da de så at ingenting ble gjort, sendte de en purring i slutten av samme måned. Fortsatt har beslutningene ikke blitt omgjort.
– Det er uheldig at UNE ikke har rettet opp i dette. Da hadde det vært enklere for alle å forholde seg til det. Beslutningene er heller ikke så vanskelig å rette opp i, sier Grama.
Vårt Land kjenner til et tilfelle hvor en papirløs nå har søkt om arbeidstillatelse. Vedkommende ble av Utlendingsdirektoratet (UDI) henvist til politiet, der personen søkte om tillatelse. Personen søkte for to måneder siden og venter fortsatt på svar.
– Politiet må forholde seg til dette da de ikke har myndighet til å overprøve UNEs beslutning. Det er UNE som selv må omgjøre dette. De har brukt feil lovanvendelser, sier Grama, og legger til:
– Man må også huske på UNE i disse beslutningene bruker et veldig teknisk språk. De fleste ureturnerbare vil ikke ha forutsetninger for å forstå dem. De vil kanskje ikke forstå at det er brukt feil mal.
[ HRS får fortsatt foreslå kandidater til Utlendingsnemnda ]
UNE: Feilen gir ikke rett til arbeid
UNE erkjenner at de har gjort en feil. De sier imidlertid ingenting om hvordan feilen skjedde:
– Ved en feil ble det brukt feil mal som henviste til gal instruks, sier Torgeir Tofte Jørgensen, avdelingsleder i UNE.
Ifølge ham har feilen ingen betydning for beslutningen om utsatt iverksetting, men samtidig sier han at den ikke gir retten til å arbeide.
– Feilen er åpenbar og ble påpekt av Noas som er prosessfullmektig i de aktuelle sakene. De var innforstått med at det var henvist til feil instruks. Den gale henvisningen som informerer om EØS-personers rett til å arbeide, gir ingen rett i disse tilfellene, sier Tofte Jørgensen.
– Hvorfor har det tatt så lang tid å rette opp i feilen?
– Å gi ut ny skriftlig informasjon har ikke blitt prioritert siden de det gjelder er blitt informert gjennom Noas, sier Jørgensen.
Han opplyser at den korrekte informasjonen nå vil bli sendt ut til de ti asylsøkerne.
[ Disse papirløse bruker superlim for å redde tennene ]
