– Alt i kroppen min er slitent. Oh, my God!
Dette utbrøt en gråtkvalt Hiwot Sinna Meleka til Vårt Land for vel en uke siden. Da satt hun koronasmittet i isolasjon på Vinstra asylmottak i Nord-Fron kommune som følge av et større smitteutbrudd. Søndag for en uke siden ble det kjent at beboere som har testet negativt, har måttet sove på rom med personer med påvist smitte.
Nå ligger Meleka på Lillehammer sykehus hvor hun får oksygen fordi hun sliter med pusten. Før hun fikk Covid-19, hadde hun – som mange andre ureturnerbare asylsøkere – en generelt dårlig helsetilstand. De har ikke rett til verken å arbeide eller å få grunnleggende helsehjelp mens de oppholder seg i landet.
Meleka etterlyser nå handling fra regjeringen som i flere omganger har varslet at de skal gi eldre ureturnerbare asylsøkere oppholdstillatelse.
---
Ureturnerbare
- Rundt 3.000 personer har status som ureturnerbare asylsøkere i Norge
- I januar 2019 ble Høyre, Frp, venstre og KrF enige om at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge.»
- I desember 2019 ble engangsløsningen presentert: «Ureturnerbare asylsøkere, som har samlet alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år kan få opphold i Norge. Oppholdstiden må være minst 16 år.»
- I februar ble forslag til endringer av utlendingsforskriften sendt på høring.
- Forskriften er ennå ikke på plass.
---
Lovet i to år
Det er gått snart to år siden regjeringen i Granavolden-erklæringen ble enige om å få på plass en engangsløsning om oppholdstillatelse for eldre ureturnerbare asylsøkere.
Fortsatt har det ikke kommet noen konkret løsning. Justisdepartementet leser fortsatt høringsuttalelser fra høringsrunden som ble avsluttet i april i år.
Koronapandemien har sendt saken nederst på prioriteringslisten, og på nytt lar justisminister Monica Mæland denne gruppen mennesker feire jul uten å få vite om de skal få bli eller ikke.
– Jeg har bodd i Norge i snart 19 år, jobbet ti av dem, og jeg betaler skatt. Men ingen hjelper meg, sier Meleka, som opprinnelig kommer fra Etiopia.
Dette er engangsløsningen
Forslaget om engangsløsningen ble først formulert I Granavolden-plattformen for snart to år siden: Regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge.»
19. desember kunne både daværende Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presentere løsningen de hadde kommet fram til etter nesten ett års tautrekking om detaljene:
«Ureturnerbare asylsøkere, som har samlet alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år kan få opphold i Norge. Oppholdstiden må være minst 16 år. Det legges opp til en søknadsordning».
Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.
Jeg tenker at bare Gud vet hva som kommer til å skje nå
— Hiwot Sinna Meleka
Meleka treffer kriteriene
Meleka er godt innenfor kriteriene som er satt: Hun er 65 år og har bodd i Norge i snart 19 år. Hennes alder oppfyller imidlertid et annet kriterium som de fleste nordmenn har blitt kjent med i år: Med 65 år regnes hun som en del av den såkalte risikogruppen for koronasmittede.
- Er du redd for å dø?
- Jeg tenker at bare Gud vet hva som kommer til å skje nå, sier Meleka.
Mens hun venter på å søke om amnesti har Utlendingsdirektoratet (UDI) vedtatt at returen til hjemlandet er utsatt. Etter at Meleka fikk et gyldig vedtak fra UNE, har hun blitt flyttet fra asylmottak til asylmottak.
- Jeg ble sendt til mottaket i Vinstra, men hvorfor kommer jeg hit? Det gir så lite mening, sier hun fortvilet.
Kritiserer i åpent brev
To som har fulgt saken til Meleka og flere andre eldre ureturnerbare asylsøkere, er biskop emeritus Tor B. Jørgensen og Trude Hellesø, fra organisasjonen Mennesker i Limbo.
For vel en uke siden sendte Jørgensen et åpent brev til blant andre justisminister Monica Mæland. Oppfordringen var klar: Få på plass engangsløsningen og utvid rammene for amnestiet.
- At regjeringen har drøyd så lenge med en løsning som de presenterte med brask og bram for et år siden, er på grensen til skammelig. Vi har fått høre at forsinkelsen skyldes koronapandemien, men vi tenker at denne argumentasjonen kan snus på hodet, sier Jørgensen til Vårt Land.
- Hvordan da?
- Dette er noen av de mest sårbare menneskene i Norge. De kunne nå vært på tryggere steder i stedet for å bli flyttet rundt på forskjellige mottak med de konsekvensene det har fått, forklarer biskopen.
Dette er noen av de mest sårbare menneskene i Norge.
— Tor B. Jørgensen
NOAS: Godtar ikke forklaring
Vårt Land har spurt Justisdepartementet hvorfor det tar så lang tid å få på plass amnestiet og om ikke smitterisikoen på asylmottak er en god grunn til å få fortgang på prosessen.
Dette er svaret vi fikk:
«Saken har, som du skriver, vært på høring og departementet går gjennom høringsuttalelsene nå. Dessverre er arbeidet blitt forsinket som følge av Covid-19».
Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Pål Nesse, er lite imponert over Justisdepartementets forklaring. Organisasjonen bistår flere eldre, ureturnerbare asylsøkere med hjelp.
- Når høringsfristen var 6. april, er det bekymringsfullt at dette fortsatt ikke har blitt iverksatt. Jeg har forståelse for at departementet har hatt mye å gjøre med koronapandemien, men her var det et klart politisk vedtak som skulle bli prioritert, sier Nesse, og legger til:
- De kan ikke fortsatt sitte og lese høringssvar, sier Nesset.
