Dystert kapittel i USAs historie: Hvordan hindre svarte stemmer

– Stem tidlig! Her kan du stemme!

Store plakater, billboards og intense oppfordringer fra politikere og kirkeledere har preget sørstaten lenge. Nå er det bare dager igjen.

Men samtidig som valg-feberen herjer i delstaten, kommer anklagene om det foregår velgerundertykkelse for å endre utfallet særlig i områder der de afroamerikanske stemmene kan avgjøre.

Georgia har i over 30 år vært en sikker, rød stat – altså republikansk, men i år er den en av vippestatene.

LES OGSÅ: Datteren har et rusproblem: Jeg elsker vår datter, men vi kan ikke fortsette slik

Vanskeligere å stemme

Å gjøre det vanskelig å velge, virker bakvendt. Skal ikke et lands myndigheter legge til rette for at flest mulig nettopp får muligheten til å utøve sin borgerplikt? Men i USA er det mange ulike lover på delstatsnivå som gjør det vanskelig.

De som er tilhengere av slike lover, sier det er for å forhindre velgerfusk. De er oftest republikanere.

Donald Trump har faktisk selv innrømmet at det å gjøre det lettere å stemme, ville gå utover republikanerne. Det var da demokrater i mars presset på får regler som gjorde det lettere å stemme under en pandemi. For eksempel mulighet for å registrere seg på valgdagen, poststemmer og forhåndsstemming.

[ – De hadde ting, nivåer på stemming, at hvis du gikk med på det, ville en republikaner aldri bli valgt i dette landet igjen, sa han til Fox and friends. ]

Motstanderne sier det for å hindre enkelte grupper å få stemt. De som rammes, er gjerne afroamerikanere og andre minoriteter, som heller mot det demokratiske partiet.

Men slik har det ikke alltid vært, påpeker førsteamanuensis Hilde Restad ved Bjørknes høyskole. Lenge var det demokratene som ville begrense mulighetene. Men da de gikk fra å være et parti for hvite sørstatskonservative, er det republikanerne som overtar denne holdningen.

• Hør Vårt Lands podkast om de religiøse velgerene: «God bless America»

– Konstante forsøk på å hindre deltagelse i valg

Svarte menn fikk stemmerett i USA i 1870. Da ble det forbudt for delstater å frarøve noen sin stemmerett på grunn av rase og hudfarge eller «previous condition of servitude».

– Men dette grunnlovstillegget var såpass lite spesifikt, at mange delstater, særlig sørstater, laget sine egne tilleggsregler, påpeker Restad.

– Det kunne være at du måtte betale en velgerskatt, eller en kunnskaps- og skrivetest. Valglover som dette var virksomme helt fram til 60-tallet, sier hun i sin podkast «Det amerikanske paradokset».

– Det har vært konstant forsøk på å dempe deltagelse eller forhindre folk i å stemme gjennom den amerikanske historien, sier Restad.

Hun mener man ikke kan si at alle amerikanere fikk reell stemmerett før i 1965.

I denne tida presset borgerettsbevegelsen på for at det skulle være like muligheter for å stemme.

LES OGSÅ: Utøya fikk nordmenn til å velge friere begravelser

Den blodige søndagen

Søndag 7.mars 1965 skal borgerettsaktivisten John Lewis forsøke å lede 600 fredelige demonstranter over Edmund Pettus-broen i Alabama. De blir møtt med tåregass, batonger og brutalitet fra delstatspolitiet. Fjernsynsbildene sjokkkerer nasjonen. John Lewis var 25 år, og skulle senere bli en markant politiker i USA, blir slått ned og får brudd på hjerneskallen.

Dette skulle være starten på en 86 kilometer lang marsj fra byene Selma til Montgomery i Alabama, for å protestere mot alle hindrene afroamerikanere møtte når de skulle stemme ved valg. Særlig i sørstatene.

Dagen på broen er kjent som Bloody Sunday.

To uker senere går rundt 3200 mennesker igjen fra Selma, ledet av Martin Luther King Jr. Når de når Montgomery er de blitt 25000. Nå var de beskyttet av føderale tropper satt inn av president Lyndon B. Johnson.

I august samme år undertegner han stemmerettsloven av 1965. Den sa at stemmeundertykking ikke var lov, og delstaters valg skulle kontrolleres av de føderale myndighetene. Det ble dermed forbudt å benytte seg av diskriminerende lese- og skrivetester for å fastsette hvem som kunne stemme.

Men i 2013 opphevet Høyesterett deler av dette. Delstatene trenge ikke lenger sjekke med justisepartementetet om de ville endre valglover.

En av grunnene til det, var at nå fungerte systemet så bra. Det kommenterte den kjente høyestdrettsdommeren Ruth Bader Ginsberg med følgende sammenligning: Som å kaste paraplyen når det regner, fordi du ikke har blitt våt.

– Den amerikanske historien om utvidelsen av stemmerett en sørgelig marsj med mye diskriminering, sier Hilde Restad.

Noen eksempler:

Er du straffedømt har du mistet stemmeretten for alltid i flere delstater.

[ Det ble omgjort i Florida, men en ny lov kom til: Straffedømte må betale alle utestående bøter før de får lov å stemme. ]

I enkelte delstater må man dokumentere gateadresse. Men urbefolkning som bor i reservatter, har gjerne bare postboksadresse. Dermed blir avvist.

I enkelte delstater er det kun ett sted man kan levere forhåndsstemmer. Det betyr at det i millionbyer kan det bli vanskelig å stemme, med ­lange køer.

Noen delstater krever man id-papir med foto. Det betyr for de fleste førerkort eller pass. Mange fattige ingen av delene.

LES MER: Han protesterte mot bombingen av sivile. Da fikk han sparken

Drama i Georgia

Endringen fra 2013 fikk konsekvenser, blant annet i Georgia. Der har det blitt vanskeligere for minoriteter å stemme.

I mellomvalget i 2018 tapte demokraten Stacy Abrams knapt mot rivalen Brian Kemp.

– Det skal ikke skje igjen, tenker mange velgere i sørstaten som nå står i timesvis for å forhåndsstemme.

Stacy Abrams kunne blitt den aller første svarte guvernøren i USAs historie. Valget var en thriller, og Abrams tapte med bare 50.000 stemmer. Motstanderen Brian Kemp, ledet i tillegg kontoret som foretar velgerregisterringer.

Dette utløste voldsom kritikk og saker i rettsystemet.

For en mye kritisert valgregel i 2018, var den utskjelte ( og nå avviklede) exact match-loven. Den innebar at opplysningene velgerne oppga når de registrerte seg, ble sammenlignet det sto skrevet delstatens offisielle register. Hvis det ikke var nøyaktig likt – som en feil bindestrek mellom to navn, eller en initial istedenfor fullt mellomnavn, ble de nektet å registrere seg og satt på vent.

Minst 53.000 registreringer stanset opp i delstaten. 70 prosent av dem tilhørte afroamerikanere, ifølge en kartlegging fra Southern Poverty Law Center i 2018.

Mange mente Kemp var inhabil, men han ble til slutt utpekt som vinner.

– Det er selvsagt at man skal strenge regler for identifikasjon når man skal stemme. Problemet i USA er at de ikke har et føderalt system for ID-kort, hver delstat har ulike. Det er en av mange grunner til at fattige, som ofte overlapper minoriteter, mangler godkjent ID, poengterer Hilde Restad ( Her kan du høre podkasten hennes).

Her kan du lese flere sakern om valget i USA:

• Rasismens lange linjer i USA

• For Yoanne er likeverd viktigst, ikke abort

• Den norske senatoren Janne Myrdal er ikke i tvil: Det må bli Trump

---

USA-VALGET

• Mer enn 75 millioner amerikanere har foreløpig forhåndsstemt via post eller i valglokalene, langt over det totale antallet forhåndsstemmer i 2016.
• Rundt hver fjerde velger avgir vanligvis stemme via posten, men som følge av koronapandemien ventes det i år at opptil tre av fire velgere kommer til å gjøre dette.
• Valgordningen gjør det mulig å vinne presidentvalget uten å ha flest stemmer på landsbasis, forutsatt at man vinner i de riktige delstatene.
• Samtidig med valget av president er alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet på valg. (NTB)

---