Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten om Nagorno-Karabakh

Armenias statsminister sier det ikke finnes noen diplomatisk løsning på striden i Nagorno-Karabakh og ber armenere verve seg frivillig til fronten.

Armenias statsminister Nikol Pashinyan hilste på soldater i Jerevan før de reiste til Nagorno-Karabakh 16. oktober.
NTB Nyheter
@ NTB
Publisert Sist oppdatert

Tidligere i oktober sa statsminister Nikol Pasjinian at landet er villig til å gjenoppta fredsprosessen med Aserbajdsjan. En våpenhvile ble forhandlet fram i 1994, men ingen varig fredsløsning er kommet på plass.

Konflikten «har ikke og vil ikke ha noen diplomatisk løsning på lang tid», sa han i en videomelding onsdag. Han anklaget Aserbajdsjan for å være uvillig til å inngå noe kompromiss.

• LES OGSÅ: De tar betalt for å drepe. Nå rykker de inn i Kaukasus

– Meld dere frivillig

Statsministeren ba videre armenere om å melde seg frivillig til kamp og erkjente at landet står overfor en «vanskelig situasjon» på slagmarken i Nagorno-Karabakh, der harde kamper raser mellom armenske og aserbajdsjanske styrker.

Verdenssamfunnet anerkjenner Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan, men enklaven og omkringliggende områder har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning.

Humanitære lidelser

Siden de siste kampene brøt ut 27. september er hundrevis drept, og titusener har måttet flykte fra sine hjem.

En humanitær våpenhvile mellom armenske og aserbajdsjanske styrker trådte i kraft i helgen, men ble brutt etter få timer.

(©NTB)

Nagorno-Karabakh

  • En region i Aserbajdsjan nær grensen til Armenia, der det bor om lag 145.000 mennesker. Nesten alle er etniske armenere.
  • Internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men siden 1994 har armenske separatister hatt kontrollen over området.
  • Til tross for armensk dominans var Nagorno-Karabakh en del av Aserbajdsjan i sovjettiden.
  • I 1988 prøvde det lokale parlamentet å få området lagt under Armenia, noe som førte til krig i 1991 da Sovjetunionen falt fra hverandre.
  • Rundt 30.000 ble drept, og over én million mennesker ble drevet på flukt under krigen. Tre av fire flyktninger er aserbajdsjanere.
  • Armenskstøttede separatister sikret seg kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner.
  • Våpenhvile ble inngått i 1994, men ingen fredsavtale. Områdets status er fortsatt uavklart. 27. september brøt det ut harde kamper mellom armenske og aserbajdsjanske styrker.
  • Flertallet av befolkningen både i Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne og tilhører den armensk-ortodokse kirken. I Aserbajdsjan er flertallet av innbyggerne muslimer.
  • Kilde: NTB
@ NTB
nyheter