Høringsfristen for regjeringens forslag til oppmyking av strandloven gikk ut 1. oktober. Det synes nå fritt fram for ytterligere svekkelse av en lov som har til hensikt å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen i hele landet. Selv om det mer enn 50 år gamle byggeforbudet i 100-metersbeltet fra sjøen videreføres, legger regjeringen opp til flere dispensasjoner for å «gi distriktskommunene større mulighet for å legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten».
Lang, men sårbar kystlinje
En oppmykning kan høres tilforlatelig ut, all den tid Norge har verdens nest lengste kystlinje, på 100.000 kilometer, hvis vi regner med alle øyer, fjorder og bukter. Problemet er at allerede i dag innvilges 90 prosent av alle søknader om dispensasjon. En mer liberal dispensasjonsordning vil naturligvis øke både søknadsmassen og innvilging av byggetiltak i strandsonen.
Det er ikke noe folkekrav som ligger bak når regjeringen vil liberalisere de statlige planretningslinjene. Tvert imot sier 70 prosent av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Ipsos for Norsk Friluftsråd, at de ikke ønsker økt utbygging av strandsonen. Bare 7 prosent ønsker å åpne for mer utbygging enn i dag, slik regjeringen legger opp til.
Utsatte pressområder
Naturligvis er det forskjell på strandsonen i det sterkt overetablerte området rundt Oslofjorden, og den mer spredtbygde kysten fra Vestlandet og nordover. Derfor er det bra at regjeringen presiserer at byggeforbudet i strandsonen fortsatt skal praktiseres strengt i Oslofjordregionen og i pressområdene langs Sørlandskysten, samt bynære deler av strandsonen i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden.
Vi vil likevel advare mot en uthuling av strandloven. Det vil øke presset fra sterke utbyggingsinteresser, og svekke kystens uvurderlige verdi for naturmangfold og friluftsliv. Rundt 32 prosent av strandsonen i Norge er allerede bygget ned, og store områder er sperret for ferdsel og opphold for allmennheten. Gjennomføres dette, går Norge motsatt vei av europeiske kyststater som Storbritannia, Sverige, Nederland og Belgia, der kysten tvert imot åpnes opp for større adgang for allmennheten.
Utbyggingsivrige kommuner?
Da planene ble lagt fram i sommer, sa distriktsminister Linda Hofstad Helleland at det er «ingen grunn til at vi ikke skal ha tillit til at lokale myndigheter vil ivareta naturinteressene, og samtidig legge til rette for arbeidsplasser og aktivitet i kommuner som ikke ligger i pressområder».
Erfaring fra mange kommuners altfor liberale og klattvise regulering av hytteutbygging i fjellet, viser tvert imot at det er behov for økt overordnet styring for å bevare Norges sterkt skrumpende naturmangfold. Her må statlige myndigheter ta ansvar for helheten.
LES OGSÅ:
• Debatt: Et flaut bidrag fra Norge
• Debatt: Partiet Sentrum er ikke KrF 2.0
• Leder i presteforeningen: Man kan ikke reservere seg mot liturgisk fellesskap
