Nav-granskerne: Samtlige involverte organer har ansvaret for skandalen

Ansvaret for at trygdeskandalen fikk et så enormt omfang ligger hos samtlige involverte forvaltningsorganer, ifølge utvalget som har gransket saken. Nav og departementet har et hovedansvar, men kritikken går også til Nav, Trygderetten, domstolen og lovgiver, altså Stortinget.

– Ingen av disse har skjøttet sine oppgaver på en god måte, sa utvalgsleder Finn Arnesen da han redegjorde for funnene tirsdag.

Han poengterte at «hadde bare ett av de ansvarlige organene sett feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut».

– Det er få som har mye å være stolte av, sa Arnesen.

Da feilen ble oppdaget, tok det for lang tid før forvaltningen reagerte.

– I mellomtiden ble feilen gjentatt igjen og igjen, heter det.

LES MER: Vårt Land: «Det granskerne ikke sier noe om, er hvordan et massivt system kan jobbe med å endre sitt menneskesyn»

Over mange år

Granskerne sier i rapporten at lovanvendelsen har vært feil siden 1994. Dermed kan det være en stor mengde saker som må gjenopptas.

Utvalget har ikke gått inn i hvor mange saker det kan dreie seg om fra 1994 til 2012, men vet at det finnes saker i Trygderetten i denne perioden, som ville fått et annet utfall hvis loven hadde blitt tolket riktig.

«Blindsonen» er tittelen på rapporten fra utvalget som har gransket feilpraktiseringen av regler i Nav. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Regjeringen sier unnskyld

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier unnskyld til de berørte.

– Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt hvor nær samtlige instanser gjennom en årrekke har sviktet på dette området. Det er ekstra alvorlig fordi konsekvensene for en del av de berørte har vært svært store, sa Isaksen.

Under pressekonferansen tirsdag sa Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen vil fortsette å rydde opp i Nav-skandalen. Til høyre leder for granskingsutvalget, Finn Arnesen. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Han fikk selv rapporten overlevert fredag.

– Jeg vil som statsministeren og forhenværende statsråd også har gjort, gi en uforbeholden unnskyldning til de berørte. Det øverste politiske ansvaret ligger nå hos meg og fortsatt hos regjeringen. Vi, og jeg som ansvarlig statsråd, skal fortsette å rydde opp, fortsatte han.

Mange berørte

Isaksen opplyste at Arbeids- og sosialdepartementet allerede har satt i gang en rekke tiltak for å rydde opp etter feiltolkningen.

– Om lag 1.100 personer er rammet av urettmessige tilbakebetalingskrav siden 2012. Av disse har 849 fått omgjort vedtakene om tilbakekreving. Nav har utbetalt 56 millioner kroner. I tillegg er det slettet gjeld på 55 millioner kroner, sa statsråden.

Utover dette kan 3.000 personer være rammet av urettmessige avslag, stans eller avkorting.
– Om lag tusen har fått omgjort sine vedtak. Nav har som ambisjon at de innen utgangen av 2020 skal ferdigbehandle alle saker som har oppstått etter 1. juni 2012.

Statsråden vil holde en egen redegjørelse i Stortinget om utvalgsrapporten.

Regjeringen har også satt ned et lovutvalg som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering.

Isaksen sier at regjeringen ikke har tatt stilling til om saker før 2012 skal gjennomgås. Regjeringen venter trolig på en avgjørelse fra EFTA-domstolen før den konkluderer.

LES MER:

• I dag kommer resultatet fra granskingen av Nav-skandalen. SV: – Ofrene må få en skikkelig oppreisning

• Han ledet granskingen av trygdeskandalen: – Det er ikke mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken

• Veslemøy Østrem: «Nav-skandalen viser en overmakt som har mistet prinsippene av syne»

---

Nav-granskernes anbefalinger

• Juridisk forskning og undervisning må i langt større grad ta inn over seg at EØS-rett ikke bare er et eget rettsområde, men også en integrert del av andre rettsområder
• Den EØS-rettslige kompetansen sentralt i Nav må styrkes
• Nav må sikre at EØS-rettslige spørsmål inngår som en integrert del av utarbeidelse av rundskriv og andre retningslinjer og i behandlingen av enkeltsaker
• Det må utvikles en forvaltningskultur i Nav der kommunikasjonen mellom avdelinger og linjer er god, slik at endringer i praksis raskt kan manifestere seg i hele etaten
• Den EØS-rettslige kompetansen i Trygderetten må styrkes
• Trygderetten bør etablere effektive tiltak for kunnskapsdeling internt for å sikre likebehandling og rettssikkerhet for brukerne
• Trygderetten bør ha systemer for å reagere når Nav ikke følger opp prinsipielle kjennelser
• Der Trygderetten eller domstolene legger til grunn en annen rettsoppfatning enn Nav, må Nav enten utfordre lovforståelsen videre i rettssystemet eller endre praksis for å sikre reell likebehandling
• Departementet må sikre en nærhet til Nav som gir dem innsyn i praksis på sentrale områder. Dette bør organiseres slik at det er nær sammenheng mellom EØS-rettslig kompetanse og innsyn i praksis
• Dialogen mellom Nav og påtalemyndigheten må styrkes
• Påtalemyndigheten må ta et selvstendig ansvar for å avklare og vurdere den forvaltningsmessige behandlingen som ligger til grunn for anmeldelser
• Den EØS-rettslige kompetansen i de alminnelige domstolene må styrkes. Det må utvikles en kultur i domstolene som gjør at dommere identifiserer EØS-rettslige spørsmål også i straffesaker, og som kan bidra til å hindre at det avsies straffedommer for handlinger som etter EØS-retten er tillatt

---

---

Fakta:

---