Nyheter

Fredsprisvinner presset etter voldsbølge i Etiopia

Hundrevis er drept, og en sittende fredsprisvinner anklages for menneskerettighetsbrudd. Drapet på en musiker har blåst nytt liv i en etnisk konflikt i Etiopia.

Den populære sangeren og politiske aktivisten Hachalu Hundessas ble skutt og drept på åpen gate den 29. juni. Drapet har tent en gnist som på under en måned har satt fyr på sterke underliggende motsetninger mellom folkegrupper i det østafrikanske landet Etiopia.

Den tre år lange protestbølgen som i 2018 førte landets statsminister Abiy Ahmed til makten, ble tonsatt og formidlet gjennom Hundessas musikk.

Både statsministeren og sangeren tilhørte den marginaliserte folkegruppen oromo, som representerer en tredel av Etiopias befolkning på 109 millioner.

Føler seg sveket

Ahmed ønsket økonomiske og sosiale reformer, demokrati og ikke minst økte rettigheter og inkludering for oromofolket.

Noe har likevel gått galt i Etiopia. Tross de omfattende demokratiske reformene, har rapportene om overgrep mot menneskerettigheter fortsatt under Abiy Ahmeds styre.

Mange fra hans egen etniske gruppe føler seg sveket av statsministeren, som søker mot en ny pan-etiopisk identitet for å dempe etniske spenninger og ta avstand fra den tidligere føderasjonen der skillelinjene mellom folkegruppene sto sterkt.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus. Nå møter han kritikk og er under press fra sine egne.

– Man kan se Ahmeds posisjon som helt legitim, men mange oromoer mener de ikke kjempet for ham som kandidat for at han senere skulle fronte en sterk sentralisering og en etiopisk identitet, Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll til nyhetsbyrået TT.

– De ser det som en tilbakegang til det gamle regimet som de kjempet mot i alle år, utdyper han.

Utsatte valget

Det frie etiopiske valget som skulle vært gjennomført i august, har blitt utsatt med et år på grunn av koronapandemien. Beslutningen ble sterkt kritisert av opposisjonen og deler av folket, men også av den nå avdøde sangeren Hachalu Hundessa.

Tronvoll forteller at Hundessa var godt likt i alle folkegrupper, men at flere av hans senere sanger handlet konkret om selvstyre og en fortsettelse av oromofolkets kamp.

– Da han ble drept ble det tolket av mange som at han ble drept av krefter som ikke vil at oromoene skal få sine rettigheter, sier Tronvoll, som er professor i freds- og konfliktforskning ved Bjørknes Høyskole i Oslo.

Fem personer er ifølge nyhetsbyrået AFP pågrepet og mistenkt for å være koblet til drapet, og regjeringen har antydet at en opprørsgruppe og et opposisjonsparti skal være involvert.

I tillegg skal en regjeringskritisk journalist og en orompolitiker være pågrepet i forbindelse med den siste tidens uro.

Over 200 drept

Hachalu Hundessas død har blåst nytt liv i de etno-nasjonalistiske strømningene og den etniske volden i Etiopia. Over 200 personer er drept i protester og opptøyer de siste ukene. Forretninger har blitt plyndret, hjem satt i brann og tusenvis av mennesker er blitt pågrepet etter opptøyene.

Ifølge Kjetil Tronvoll har mye av volden skjedd internt i det splittede oromofolket, mellom en fraksjon som står med statsministeren på den ene siden, og en dominerende gruppe på den andre som vil ha selvstyret for regionen Oromia. Likevel har volden spredt seg til andre etniske grupper.

– Oromoer har også drept mennesker fra andre etniske grupper, inkludert amharer, som har bodd i området i flere hundre år, sier Tronvoll.

Stengte ned internett

Siden den 30. juni – dagen etter Hachalu Hundessas død – har Etiopias internett vært så godt som helt nedstengt. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) er sterkt kritisk til effekten nedstengningen har på tilgang til informasjon, særlig når alt nå kun kommer fra myndighetene.

– Blokaden av internett må heves, og regjeringen må begynne å dele transparent informasjon rundt Hundessas død og på hvilke grunnlag politikere er blitt arrestert, sier Laetitia Bader, etiopisk forsker ved HRW.

Tilgangen til internett ble delvis gjenopprettet 14. juli, ifølge AFP.

– Fredsprisvinner har blitt mer autoritær

Statsminister Abiy Ahmed fikk i 2019 Nobels fredspris for å ha meklet fram freden mellom Etiopia og Eritrea, men også for demokratireformene sine i hjemlandet. Allerede ved kunngjøringen påpekte kritiske røster at de etniske forskjellene har fåstt nytt momentum i løpet av Abiy Ahmeds tid som statsminister. Men Nobelkomiteen sa at nok skritt hadde blitt tatt i riktig retning.

– Dette er åpenbart vanskelig for Nobelkomiteen, fordi de ble advart om at det var en risiko å gi ham prisen så tidlig. Siden den gang har Ahmed utvilsomt blitt mer og mer autoritær når det gjelder å beholde makten. Det er ingen tvil om at undertrykkelse og alvorlige overgrep finner sted i Etiopia, sier Kjetil Tronvoll.

LES MER:

Gigantvekst i Etiopia, men farer står i kø

Nærheten blir en utfordring

Reformprosessen i Etiopia går i riktig retning, men er sårbar

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter