Statsminister Abiy tok et modig initiativ til å avslutte konflikten med ­Eritrea, og har jobbet aktivt med flere fredsprosesser og ulike konflikter i nabolandene ­Sudan, Djibouti, Somalia, Sør-Sudan og Kenya. Stats­ministerens freds­engasjement kan skape store og positive ringvirkninger i hele det østlige Afrika.

LES MER: Etiopias Abiy Ahmed får fredsprisen – skapte fred etter tjue år med krig

Statsministeren skaper mer demokrati

Innad i Etiopia­ har statsminister Abyi og den nye politiske ledelsen igangsatt en rekke omfattende demokratiseringsreformer. Politiske partier kan jobbe fritt, politiske fanger har blitt sluppet fri, lederstillinger i det offentlige er mer likelig fordelt mellom kvinner og menn. Yttringsfriheten er styrket, NGO-lovgivningen, som nærmest kneblet sivilsam­funnets engasjement for menneskerettig­heter og fredsbygging, er endret. I hovedstaden Addis Abeba har vi flere ganger hørt folk si at de nå er mindre engstelige for å kreve­ sine rettigheter når de er på ­offentlige kontorer.

Fortsatt voldelige konflikter

Men samtidig har det vært en drastisk ­økning av internt fordrevne og oppblomstring av voldelige ­lokale konflikter. Det siste­ året har opptil tre millioner mennesker­ vært på flukt innad i landet, og ifølge FN er 2.4 millioner av disse relatert til konflikt.

Disse konfliktene refereres ofte til som etniske konflikter, men grunnårsaken er ofte politisk rivaleri og maktkamp. Disse konfliktene fikk ikke komme til overflaten under det forrige ­autoritære regimet.

Det nye regimet skapte også store forventninger til raske endringer på nærmest alle områder, også når det gjelder levekår. Dette har ikke myndighetene maktet å leve opp til, og på tross av at det nye regimet bare har hatt halvannet år på seg, har det skapt grobunn for mye skuffelse og kritikk. Noen utrykker også at den nye politiske ledelsen­ ­burde tatt seg tid til å forankre endringsprosessen bedre blant annet hos regionale myndig­heter.

Høye forventninger til statsministeren

Reformprosessen i Etiopia går i riktig retning, men den er sårbar. Statsminister Abiy har fått til mye på kort tid, og forventningene er høye til at endringene fort­setter. Vold og kaos kan stoppe de reformene statsministeren har initiert.

Et tiltak for å imøtekomme dette har vært opprettelsen av en nasjonal forsoningskommisjon som ledes av kardinalen for den katolske kirken i ­Etiopia. Det er også planlagt valg i Etiopia i mai 2020, men mange er redde for at politisk posisjonering mellom de ulike partiene og maktgruppene skal føre til at konfliktene på kommunalt nivå skal eskalere frem til da.

På tross av at Etiopia fremdeles står midt oppe i en rekke utfordringer, så har alle vi har snakket med, uten unntak, sagt at de ikke under noen omstendighet vil tilbake til den politiske situasjonen som rådet før statsminister Abyi kom til makten, og at de ønsker at de politiske reformene skal fortsette, enten med statsmininister Abiy eller med noen andre.

LES MER: Etiopiske journalistikkstudenter jubler for fredsprisen til Abiy Ahmed

Religiøse aktører får en nøkkelrolle

Frem til 2012 hadde Kirkens Nødhjelp et omfattende fredsprogram der hovedfokuset var å løse voldelige konflikter gjennom mobilisering av kirkelige og muslimske institusjoner og aktører. En komponent av dette programmet var også et felles fredsinitiativ mellom nasjonale religiøse ledere i Etiopia og Eritrea for å forebygge krigen i 1998, og senere politisk påvirkning om å begynne fredsforhandlinger. Denne prosessen fikk anerkjennelse av FNs sikkerhetsråd som da hadde norsk ledelse.

Kirkens Nødhjelp måtte fase ut sitt fredsprogram i Etiopia i 2012, på grunn av daværende myndigheters innstramminger, men er nå gjenopptatt etter at reformene i Etiopia igjen gir mulighet til å drive slikt arbeid. Mange av kirk­ene i Etiopia, og Det muslimske rådet i Etiopia, har engasjert seg i fredsbygging, og vi har i flere av konfliktene sett at religiøse og tradisjonelle ledere blir foretrukket som meglere for å få i gang forhandlinger mellom partene. På lang sikt kan religiøse­ ­institusjoner spille en nøkkelrolle i forsonings­arbeid, og ­bidra til å gjenopprette relasjoner og ­skape samhandling mellom etniske, religiøse og politiske grupperinger. Vi ser nå også at kontakten tas opp igjen ­mellom ­religiøse institusjoner på nasjonalt nivå i Eritrea og Etiopia.

Fredsprisen må ikke tilspisse situasjonen

Fredsprisen blir forhåpentligvis en viktig stimulans til reformene i Etiopia. Vi håper at prisen ikke skaper ­reaksjoner som tilspisser konfliktene på noen måte. Som ved at motkrefter til statsministerens reformer nå mer enn noen gang vil engasjere seg for at prosjektet skal mislykkes, eller at krefter rundt den politiske ledelsen i Eritrea vil komplisere ting, ettersom statsministeren får hovedæren for fredsavtalen.

For å lykkes med en bærekraftig endringsprosess i Etiopia må dagens lokale og voldelige konflikter løses, og sivilsamfunnet må sterkere på banen. ­Kirkens Nødhjelps prioritet nå er å ­mobilisere religiøse institusjoner­ og religiøse aktører, menn, kvinner og ungdom, til et landsomfattende engasjement for fredelig sameksistens og forsoning.

Arne Sæverås,

Rådgiver Fredsbygging, 
Kirkens Nødhjelp

Eivind Aalborg

Landdirektør i Etiopia, 
Kirkens Nødhjelp

LES MER: Etter freden: Stadig flere eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur

LES MER: Afrikas fredspris-tiår

LES MER: Hun har sett prester omskjære små jenter. Nå går omfanget av uskikken kraftig ned