Hvis du skal spare på en etisk god måte, er det enkleste å investere i etiske eller bærekraftige fond. Da kan du som sparer benytte deg av andres ekspertise til å sile ut de selskapene som passer med dine verdier.

De fleste norske fond følger oljefondets retningslinjer. Men noen fond går lenger enn det.

Vi har spurt tre av de fremste på etisk og bærekraftig sparing i Norge om hvordan de jobber, og hva som er deres beste råd til småsparere som vil være bevisste i sin sparing.

Tobakk og pornografi

– Vi mener ikke å si at det er galt å ta et glass vin.

Det sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP. Hun har jobbet i over 20 år med etisk og bærekraftig sparing. Hun snakker om produktbasert kriterier for selskaper de utelukker fra sine fond.

Selskaper som driver med tobakk, kull og oljesand, alkohol, pengespill og pornografi utelukkes fra investeringene.

I noen av kategoriene kan selskapene ha noen prosent av sin virksomhet i kategoriene, men tobakk utelukkes fullstendig.

KLP vurderer også selskaper etter såkalte adferdsbaserte kriterier. Om selskaper bryter med lover eller etiske normer.

Endre selskaper

De ønsker også å påvirke selskaper som bryter etiske normer til å bli bedre før de eventuelt selger seg ut.

Hva er etiske investeringer?

– Det er produkt eller sparing som tar hensyn til etikk, samfunnsansvar og klima. Det kommer i mange varianter, farger og fasonger. Så det gjelder å finne ut av hva du er opptatt av, sier hun.

Hvorfor er det ikke lettere?

– Godt spørsmål. Du må sette deg inn i hver enkelt aktørs måte å vurdere etikk og bærekraft på. Finansportalen har en god oversikt over ulike fond, men dessverre kan du foreløpig ikke sammenligne fondene på bærekraft. Det jobbes det imidlertid med og vi får derfor håpe at det snart kan bli enklere for forbrukerne. For våre bærekraftsfond har vi valgt å følge Nordens offisielle miljømerke, Svanemerket.

Det betyr at fondet må følge strenge krav både til hva det investeres i, men også til at selskapene som inkluderes i fondene er gode på bærekraft.

Kan bli enklere å finne bærekraftige fond

EU vedtok før jul et merkingssystem for grønne investeringer.

Økonomiavisa Financial Times har beskrevet det som verdens første grønne gullstandard.

Grønnvasking er fond eller andre spareprodukter som gir uttrykk for å være bærekraftige, uten at de egentlig er det.

– Nå blir det blir strenge krav til rapportering for alle spareprodukter, sier Bergan.

– Folk er mest opptatt av hva de gjør

an Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, tror folk flest er mer opptatt av hva de gjør, enn hva pengene deres «gjør».

Storebrand er kjent som en ledende bank på bærekraftig sparing.

Han forteller at de gjorde en undersøkelse blant sine egne kunder om «holdninger til bærekraft og klima».

– 75 prosent sa at de var opptatt av bærekraft. Halvparten sa at de gjør praktiske ting. De kildesorterer, leverer varer til gjenbruk eller kjøper brukt. Men bare en av ti tenkte at deres sparing kunne bidra, sier han.

Ifølge Storebrands tall hadde en gjennomsnittlig nordmann i 2018 et årlig utslipp på ca 8,3 tonn CO2.

– Hvis vi antar at investeringer gir eierskap til selskapenes utslipp, tilsvarer 8,3 tonn CO2 omtrent 400.000 kroner investert i en global indeksportefølje, sier han.

Han trekker fram Storebrands Global ESG Plus som et eksempel på fond som investerer i selskaper som har lavere karbonutslipp.

– Som privatperson kan du investere nærmere 2 millioner kroner i dette fondet før utslippet fra porteføljene tilsvarer ditt private utslipp.

– Hva er dine beste tips til de som vil være etisk bevisste i investeringene sine?

– Du må ha en langsiktig spareplan. Finn de store byggeklossene først. Gjerne et norsk eller et globalt fond som er bærekraftig. Så kan du supplere med smalere fond som investerer i saker du tror på, som fornybar energi, bærekraftige byer eller effektiv bruk av vann.

Utelukker noen selskaper

Janicke Scheele er leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management.

De ekskluderer også visse selskaper på bakgrunn av produktkategorier.

Som aktiv forvalter velger de bort dårlige selskaper og velger inn gode selskaper, forteller Scheele.

– Hva er ditt beste råd til småsparere som vil investere sparepengene sine på en etisk god måte?

– De bør sette seg inn i hvordan de ulike forvalterne jobber. Det gjør du blant annet ved å lese retningslinjer for ansvarlige investeringer og årsrapport for ansvarlige investeringer. Du må ikke bare se på hva de investerer i, men også hvordan de bruker eiermakten sin, sier Scheele.

DNB bruker eiermakten sin i flere saker. Et eksempel er at de har samarbeidet med Redd barna og Access to Nutrition for å stoppe uetisk, aggresiv markedsføring av morsmelkerstatning i fattige land.

– Hvordan håper du de nye EU-reguleringene vil slå ut?

At alle på en tilgjengelig og standardisert måte må si hva de velger inn, hvordan de setter standarder, integrerer miljø, sosiale forhold og eierstyring i investeringsbeslutninger, utøver sitt aktive eierskap og hva de ekskluderer. Kunder må raskt kunne se «hva får jeg egentlig» her.

Avkasting. Men blir du den nyttige, etiske bevisste idioten som taper penger på sparing mens andre tjener fett på å være uetiske? Det virker ikke sånn.

KLP, Storebrand og DNB forteller at deres etiske fond gjør det godt, ofte bedre enn sine referanseindekser.

– Fondene våre har gjort det enda bedre under koronakrisen enn referanseindeksen, sier Bergan i KLP.

Les mer:

• Tangensaken: Sentralbanksjefen har flere forklaringsproblem

• Eksklusivt intervju med påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen: – Jeg har ikke tenkt å miste denne jobben