«Svært oppmuntrende». Disse to ordene bruker Det internasjonale energibyrået (IEA) om anslagene de har gjort for hva verdens regjeringer kan få til hvis de vil bruke krisepakkene til å tråkke opp mer bærekraftige spor.

Med sin Sustainable Recovery Plan viser IEA hvordan det er mulig å skape flere jobber enn koronakrisen tar, få økonomien til å vokse og bringe klimagassutslippene ned når verden skal reise seg igjen etter krisen. Prisrammen IEA regner ut fra, er 1 trillion dollar årlig, rundt 9.500 milliarder kroner, i investeringer fra offentlig og privat hold.

9. juli har IEA storsamling for å diskutere veien videre. Der møter ministre fra land som står for 80 prosent av verdens energietterspørsel.

Ved å innrette krisepakkene for årene 2021 til 2023 bærekraftig mener IEA dette kan skje:

• En global økonomisk vekst på 1,1 prosent årlig.

• Redde eller skape rundt 9 millioner jobber årlig.

• Få årlige klimagassutslipp fra energi ned med totalt 4,5 milliarder tonn innen utgangen av 2023.

I tillegg gir planen positive effekter på helse og velvære, inkludert fem prosent mindre luftforurensing, tilgang til rene matlagingsløsninger til rundt 420 millioner mennesker i lavinntektsland og nærmere 270 millioner mennesker vil få tilgang til elektrisitet.

Norsk oljepakke

IEAs optimisme står i kontrast til situasjonsbeskrivelsen fra Une Aina Bastholm da Miljøpartiet De Grønne oppsummerte krisevåren tidligere denne uken. Hun er særlig skuffet over de to store partiene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet. Krisepakken som H og Ap støtter, gir oljeindustrien skattelettelser i lang tid framover, og er anslått å frigjøre 115 milliarder kroner de to neste årene. Det mener Bastholm i praksis viser at de to partiene fornekter miljø- og naturkrisen.

Professor i økonomisk historie, Einar Lie, skriver i en kronikk i Aftenposten at skattepakken har lite med koronatiltak å gjøre, og at den er en seier oljebransjen har jobbet for i lang tid. Han mener at den viser at viljen til å forkorte oljenæringens levetid, er svakere i de store partiene enn man innimellom kan få inntrykk av.

«Arbeiderpartiet er gjerne usikre på hva de egentlig vil; her er man opptatt av klima når vi diskuterer klima, og olje og industri når dette diskuteres» skriver Lie. Ap-leder Johas Gahr Støre har forsvart oljepakken med at det trengs aktivitet for å kunne stille klimakrav til industrien.

I 2018 var Fatih Birol, administrerende direktør i det internasjonale energibyrået (IEA) i Norge på Equinors høstkonferanse, og møtte statsminister Erna Solberg (H). Birol mener verdens regjeringer har en unik mulighet nå til å bruke krisepakkene til å gi verden renere energi, flere jobber, og mindre klimagassutslipp.
Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

I 2018 var Fatih Birol, administrerende direktør i det internasjonale energibyrået (IEA) i Norge på Equinors høstkonferanse, og møtte statsminister Erna Solberg (H). Birol mener verdens regjeringer har en unik mulighet nå til å bruke krisepakkene til å gi verden renere energi, flere jobber, og mindre klimagassutslipp.

Mer enn ett bein

Brundtland-kommisjonen understreket i sin tid at bærekraften er som en stol med tre bein. Mangler det ene, velter stolen. Hvis stolbeinet miljømessig bærekraft skal stå støtt, er det også avhengig av de to andre: økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. På samme måte kan ikke stolen stå støtt på økonomisk bærekraft alene heller.

IEA ønsker å trekke lærdom fra finanskrisen i 2008-2009. Som nå gikk aktivitet og klimagassutslipp ned, men da hjulene var i gang igjen, kom en kraftig økning i klimagassutslipp. Denne gangen mener altså IEA at det er gode muligheter til å styrke alle de tre stolbeina, både jobber, økonomisk inntjening og renere energi. I sin bærekraftsplan peker energibyrået på 30 tiltak innen seks sektorer. Særlig energieffektivisering løfter IEA fram. Det er effektivt for å få ned utslipp, og samtidig setter det folk i arbeid. De andre områdene er transport, industri, drivstoff og teknologiinnovasjon. IEA mener at det finnes nok av gryteklare prosjekter som kan startes nå.

Energibyrået understreker i sin gjenreisingsplan at der pakker blir gitt til bransjer som står for store klimagassutslipp, som flybransjen, bygg og anlegg, gjelder det å legge inn grønne krav sammen med støttekronene.

Overvurderer oljepris

Analyseselskapet Carbon Tracker skriver i en fersk analyse at oljeselskapene i lengre tid har overdrevet forventningene til oljepris og inntjening for å få nye prosjekter til å framstå som lønnsomme. Men i det siste har fire store oljeselskaper skrevet kraftig ned anslagene sine: Total, Repsol, Shell og BP. Carbon Tracker mener at prisanslagene fortsatt er høyere enn det de vil være hvis verden skal holde en kurs som er i tråd med Paris-målene. Ifølge Carbon Tracker betyr det en oljepris i dollar på 40-tallet per fat.

Selskapet som har de høyeste prisanslagene i Carbon Trackers oversikt, er norske Equinor, som opererer med en oljepris i 2030 på 80 dollar fatet. To andre selskaper som ligger høyt, er Shell (60 dollar) og Eni (70 dollar). Carbon Tracker mener disse prisanslagene må være under press nå. Mange amerikanske selskaper oppgir ikke hvilke prisanslag de opererer med. Carbon Tracker synes det er positivt at oljeselskaper integrerer den pågående overgangen til renere energi i sine anslag og regnskaper.

Overdrev gassbehov

I EU har både parlamentet og kommisjonens leder Ursula von der Leyen sagt at Europa er nødt til «å gjenoppbygge våre økonomier annerledes», og investere mer i tråd med sin Grønne Deal. Organisasjonen Global Witness tar i en fersk analyse for seg EUs støtteordninger til energiinfrastruktur. Ifølge Global Witness har 90 prosent av støtten gått til gassprosjekter. Global Witness mener noe av grunnen er at en allianse av gassinteresser, ENTSOG, har stått for analysene av hvor mye gass Europa trenger, og systematisk overdrevet anslagene for hvor stort behovet er, samtidig som forbruket har stagnert. Global Witness advarer EU mot å investere i gassinfrastruktur som det ikke blir bruk for.

Gripe sjansen

IEAs leder Fatih Birol skriver at deres plan viser hva regjeringene kan gjøre. Avgjørelsen er suverent opp til dem. Men han understreker: «Det vår plan gir, gjennom en kombinasjon av politiske vedtak og målrettede investeringer, er et svært oppmuntrende bilde av hva verden kan oppnå, til tross for de enorme vanskelighetene vi ser i dag». Birol skriver at en bærekraftig gjenreising er innen rekkevidde: «Jeg håper den store koalisjonen av globale energiledere som vi nå samler, vil gripe denne muligheten».

• Økt aldring må være en del av bærekraftsplanen
• Bærekraften vokser nedenfra