Ved daggry tirsdag sist uke banket flere politifolk på døra til 64-år gamle András. Han ble tatt med til politistasjonen og avhørt. Årsaken var en Facebookpost der han var kritisk til det han mente var regjeringens lettelser på restriksjonene i landet.
Dagen etter skjedde det samme hos János Csóka-Szűcs i den østlige byen Gyula. Flere politifolk kom hjem til ham, konfiskerte telefon og datamaskin, og tok ham med til den lokale politistasjonen for avhør.
Også han ble innbrakt på grunn av en Facebook-post.
Orbáns vide fullmakter
Uavhengige medier melder om flere lignende historier den siste tida. Bakgrunnen er den omstridt korona-loven som ble vedtatt i mars. Den gir statsminister Viktor Orbán utvidede fullmakter til å bekjempe koronaviruset. De har gitt seg selv mulighet til å styre direkte gjennom et dekret, uten å måtte rådføre seg med parlamentet, på ubegrenset tid.
Riktignok sa Viktor Orbán under besøk til Beograd fredag at han er innstilt på å gi fra seg krisefullmakten i slutten av mai, under et besøk til Beograd, ifølge det statlige nyhetsbyrået MTI.
Siden fullmakten ble innført, har Orbán utstedt over 100 dekreter.
Alle som sprer «falskheter» om viruset eller tiltakene mot det, riskikerer fengselsstraff opp til fem år. Det har ført til bekymringer for pressefriheten i landet, som allerede er under hardt press.
Politiet har startet etterforskning av minst 87 tilfeller av «skremselspropaganda» siden loven kom. Det er både mot internett-poster, men også mot kritiske borgere, skriver nettstedet Politico.
Folk er redde for å si noe
János Csóka-Szűcs som ble arrestert sist onsdag, sier at han liker seg i byen Gyula, hvor det bor rundt 29000 mennesker. Men at folk en god stund har vært redde for å si hva de mener på sosiale medier.
– Hvis noen poster noe, eller trykker «like» på et innlegg som de lokale myndighetene ikke liker, får de høre det.
Først blir de oppringt og får beskjed om at dette skulle de ikke ha gjort.
– Noen «mister» jobben, sier han til Politico.
Den ungarske journalisten Viktória Serdült forteller at kilder er skeptiske til å snakke med medier i utgangspunktet, og det har blitt verre etter unntaksloven.
– Men arrestasjonene av helt vanlige folk for å skrive på Facebook har gjort alle målløse. Også påtalemyndigheten sa det var ingen kriminell handling, og ungarsk politi har senere fjernet både pressemeldingen og en video på YouTube. De gikk over streken, og vet det, sier hun.
Serdült jobber for hvg.hu, et uavhengig politisk tidsskrift. Hun opplever at kilder, selv under full anonymitet, ikke ønsker å snakke med dem. De er redde for represalier.
– Jeg frykter folk blir enda mindre villige til å kritisere myndighetene offentlig. Det er et hardt slag for ytringsfriheten, sier hun.

De sender ut en advarsel
Helsingforskomiteen i Ungarn er også svært bekymret. Folk har blitt reddere for å si hva de mener.
De, opposisjonspolitikere, NGO´er og juristeri Ungarn var svært kritiske til grunnlovtillegget, blant annet fordi formuleringene var vage og dermed lette å misbruke.
– Det som skjer nå viser tydelig at vår frykt var fullstendig berettiget, sier András Kristóf Kádár til Vårt Land. Han er nestleder i Helsingforskomiteen, som har kontor i Budapest.
Han utdyper: Ikke bare startet politiet etterforskning av kritiske meninger som helt åpenbart ikke faller under kategorien «skremselspropganda», men måten de går fram på har en klar melding. Flere politifolk møter opp hjemme hos «den mistenkte» tidlig på morgenen, er en klar overreaksjon.
– De sender ut en advarsel, at de følger med på sosiale medier. Det virker som om myndighetene ikke bryr seg om folk tenker seg om to ganger før de skriver noe negativt om regjeringen.
I en uttalelse fra politiet heter det at de følger med på internett og tar «nødvendige grep», inkludert å fjerne innhold, eller i mer alvorlige tilfeller, etterforske.
LES OGSÅ: Ekstremismeforsker: – De vil endre hvordan folk tenker
Minner om kommunist-tida
Csilla Czimbalmos er avdelingsleder for Sentral-Europa i Den norske Helsingforskomite. Fra hjemmekontoret følger hun utviklingen i Ungarn tett, og det gir henne frysninger på ryggen. Opprinnelig er hun fra Romania, og kom til Norge i 2003. Minnene fra oppveksten under kommunist-regimet i Romania hvor «veggene hadde ører»: Sa du noe kritisk om regimet, måtte du hviske, selv om du var hjemme.
– Sånn var livet før muren falt: Du bodde og levde i et miljø hvor du ikke kunne ytre deg. Den bakken må vi ikke rulle utfor en gang til. Vi er ikke der nå, men steget dit er kanskje ikke så langt som vi skulle tro, sier hun.
Czimbalmos peker på at en av de arresterte sa etterpå at myndighetene hadde oppnådd det de ville: Han kom ikke til å si noe igjen.
– Man kan jo lure på om det er det som er målet. Pass på hva du sier. Det sender et utrolig negativt signal.
Hun mener det er ingen grunn til å lene seg tilbake og tro at det går fint i Ungarn, når vi ser på Fidesz-regjeringens «merittliste». De siste ti årene har medielovgivningen kraftig begrenset pressefriheten. Også den akademiske friheten, sivilsamfunnets muligheter og individets frihet og rettigheter har blitt begrenset. Valglover gir regjeringspartiet Fidesz fordeler.
Får ikke stille spørsmål
Ungarske journalister, som ikke jobber i statskontrollerte medier, er vant til å bli ignorert av myndighetene, slik har det vært i flere år. Men under krisen har situasjonen blitt verre. Pressebriefinger om korona-situasjonen blir sendt fra et tv-studio, uten noen tilstede. Spørsmål fra journalister må sendes på epost minst to timer i forveien.
– Noen spørsmål blir valgt ut, og det er svært sjelden de som kommer fra uavhengige medier, forteller Viktória Serdült .
Csilla Czimbalmos i Den norske Helsingforskomité er også bekymret for den nasjonalistiske retorikken styrkes under korona-krisen. Når Viktor Orban taler, er plakaten med «For oss er Ungarn først» som regel rett bak ham.
Et eksempel er at Ungarn har sendt korona-hjelp til ungarske minoriteter i Transylvania i Romania , Serbia og Slovakia.
– Moderlandet har et ansvar for å hjelpe og beskytte helsen til ungarere i utlandet, har utenriksminister Péter Szijjártó tidlligere sagt.
Sist uke kom han med kraftige utfall mot de nordiske landene, blant annet at han fraber seg «stakkarslig og hyklersk belæring utenfra». Det skjedde etter de tre nordiske landene kritiserte de utvidede fullmaktene i landet.
– Selv i en nødsituasjon må rettsstatens prinsipper råde, heter det i brevet.
Det førte til at ambassadørerene ble kalt inn på teppet i ungarsk UD.
– Vi kan selvsagt trekke på skuldrene av dette, men vi representerer tross alt en nasjon som er mer enn tusen år gammel. Ingen kan stille spørsmål ved Ungarns demokratiske natur og det ungarske folks mulighet til å bestemme over seg selv, sa utenriksminister Péter Szijjártó.
LES OGSÅ:
• «Under krisen har vi fått føle med andre menneskers lidelse. Takket være fotografene»
• Tok farvel med kjær sokneprest – tapte kampen mot koronaviruset
• I dette koret har 45 blitt korona-smittet og to har mistet livet
---
Fakta:
---