Ekstremismeforsker: – De vil endre hvordan folk tenker

Den identitære bevegelsen har hatt økt innflytelse i Europa de senere årene. De har størst oppslutning i Frankrike, hvor de utgjør et nasjonalt nettverk med rundt 2000 medlemmer. I tillegg til en rekke kreative, offentlige aksjoner organiserer de sommerleire, trening i kampsport, og diskusjonsgrupper, ifølge Jacob Ravndal, postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Det skjedde i nabolaget

Identitetshus

– De har såkalte identitetshus, «safe spaces» hvor de lever ut sine etnonasjonalistiske identiteter, sier han.

Deler av Identitærbevegelsen i Europa regner seg som intellektuelle, mens andre vektlegger militant gateaktivisme. Sammenlignet med en del andre grupperinger på ytre høyre, har de en mer dyptpløyende og filosofisk forankret ideologi.

– Det hadde strengt tatt også nazistene, påpeker Ravndal. Han forteller at medlemmer heller blir rekruttert på universitetet enn blant «rotløs» ungdom.

– De er flinke, de kombinerer en intellektuell appell med «stilig» gateaktivisme. Sjokkeffekt og tiltrekke seg offentlig oppmerksomhet er viktig.

LES OGSÅ: Ytre høyres «vennlige» ansikt

Re-emigrasjon

– Hva vil de oppnå?

– De vil endre hvordan folk tenker. Et av de mest kontroversielle sakene er re-emigrasjon, som de sier handler om å tilrettelegge for frivillig tilbakevending til hjemlandet. Det høres tilforlatelig ut, men har en mørk side.

Ravndal forteller om et intervju med en tidligere aktivist, som beskrev hvordan man skulle «tilrettelegge». Det var blant annet ved å få dem til å føle seg ekstremt uvelkomne.

Bevegelsens grunntanke er at alle mennesker bør har rett til kulturell selvhevdelse: «Skal samer få verne om sin kultur, må vi også få verne om vår»-logikk.

– De omfavner etnopluralismen, hvor de sier at mangfold, jo det er bra. Men vi skal ikke blandes.

Konfronterer

Selv om de er ikke-voldelige, kan de være provoserende, påpeker Ravndal, og trekker fram sommeren 2017 da medlemmer av gruppa gikk til aksjon mot redningsbåten Aquarius fra Leger uten grenser. Aktivistene skal ha forsøkt å hindre redningsbåten fra å legge ut på oppdrag. En aksjonsgruppe prøvde å hindre flyktninger å gå en migrasjonsrute i Alpene.

– De hadde også gatepatruljer som skulle beskytte franske personer mot voldelige innvandrere. De sloss ikke, men opptrer konfronterende, sier han.