Rydder i bistandsbudsjettet for å finne korona-penger – kutter i utdanning og forsøpling av hav

– Verden er virkelig snudd på hodet. Det får konsekvenser for utviklingspolitikken. Helt åpenbart, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) til Vårt Land.

I revidert nasjonalbudsjett rører derimot ikke regjeringen det vedtatte målet om at én prosent av BNI skal gå til bistand, koronakrise til tross.

– Vi er veldig glade for at regjeringen ikke har falt for fristelsen til å kutte i nivået på norsk bistand, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Kommer med endret langtidsvarsel for norsk bistand

Men tidlig i regjeringens kapittel om bistand kommer det et langtidsvarsel om norsk bistand:

• Covid-19 vil «føre til endrede rammebetingelser for norsk og internasjonal bistand». Regjeringen foreslår justeringer i bevilgningene som respons på dette.

• Det må være økt fleksibilitet innenfor enkelte bistandsposter fremover. «Omprioriteringer mellom langsiktige mål» og «prioriteringer og håndtering av Covid-19 på kort og mellomlang sikt på den andre, kan bli nødvendig».

– Betyr dette at bistandsprofilen fremover går tapt for Covid19?

– Kontroll på helseutfordringen må nå til for i det hele tatt å kunne fortsette kampen for utvikling. Vi har ikke flyttet politikken, men må se helseutviklingen nå i sammenheng med bistandspolitikken. Kontroll er nøkkelen til å få åpnet skoler, få næringsutviklingen i gang igjen og sørge for at ikke mer enn nødvendig av det vi har oppnådd i langsiktig hjelp blir ødelagt, sier Ulstein.

– Men departementet gir nå tydelig signal om at mye av bistandspolitikken endres fremover?

– Jeg vil snu på dette. Jeg er veldig, veldig bekymret for mye av det arbeidet som er gjort. Mange jenter og unge barna vi har fått inn på skole de siste 10-15 årene: Hva skjer når nedstengning er slutt og alle de fattige familiene skulle fått barna raskt tilbake i skole, spør Ulstein.

Det siste er han «oppriktig bekymret» at ikke kommer til å skje.

– Korona-situasjonen vil prege og endre ting i enda større grad enn vi ser her hjemme. Da må vi selvfølgelig endre innenfor egen bistand.

LES OGSÅ: 19 organisasjoner bønnfaller statsråder: Ikke gjør klima til koronataper 

Kutter i egne storsatsinger: Utdanning og marin forsøpling

Som Vårt Land meldte mandag, øker regjeringen satsingen på global helse med 541 millioner kroner som følge av pandemien.

Men samtidig kuttes det nå kraftig i enkeltposter. Verst går det utover utdanning og miljø:

• Blant dem det går verst utvover er statsminister Erna Solberg (H) sitt hjertebarn, utdanning. Posten kuttes med 165 millioner.

– Vi har virkelig forsøkt å skjerme utdanning. Men utdanningsprogrammer får utfordringer ved nedstengning. Selv om skoler blir brukt til andre ting, smører vi matpakker og kopierer skolemateriell til foreldre. Og bruker radio og TV, forklarer Ulstein.

Noe høyere utdanning er i følge KrF-statsråden ikke mulig å gjennomføre.

– Derfor er det ikke noe kutt. Vi gir programmene større fleksibilitet slik at de ikke trenger å permittere.

• Men også bistand rettet mot fornybar energi kuttes med 165 millioner kroner.

• Og regjeringens egen satsing for «bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling» kuttes med 135 millioner.

– Paris-avtalen omtaler utslippsreduksjon og klimatilpasning og forebygging av sult som like viktig. Det er betydelig mer som ligger i klimaprosjektene enn det som er kuttet. Prosjektene nedprioriteres ikke, men lar seg ikke gjennomføre med nedstengningen som pågår nå, sier Ulstein.

Zero: Skuffet over fornybarkutt

Mandag meldte Vårt Land at 19 organisasjoner har sendt et brev til statsråder i regjeringen med en bønn: Ikke gjør klima til koronataper. Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen Zero, var blant dem som underskrev. Nå er han skuffet.

– Vil du si at regjeringen nå gjør klima til koronataper?

– Det er jo delvis det den gjør. Nå bruker den nettopp det som skulle være hovedsatsingen på fornybarbistand som en salderingspost, svarer Holm.

150 av de 165 millionene tas fra en ny satsing på lånegarantier som skal gjøre det lønnsomt for utviklingsland å velge fornybar energi fremfor kull. Nå halveres den.

– Når regjeringen fra før av har kuttet 275 millioner til fornybar energi i utviklingsland i sitt budsjett for 2020, så viser det en klar retning. Regjeringen virker ikke interessert. Det skjer i en tid der hele resten av verden diskuterer hvordan de kan bruke krisen til å få fart på omstillingen til fornybar energi. Selv sjefen for Det internasjonale energibyrået sier krisen bør være starten på et helt nytt energisystem, sier Holm.

LES OGSÅ: – Når leger i Katmandu sier at det er farligere å puste enn å røyke, er behovet for fornybar energi åpenbart

Høybråten: Gode prioriteringer

Også Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp er kritisk til fornybarkuttet. Men overordnet har han forståelse for regjeringens omprioriteringer etter en første titt på bistandskapitlet.

– Det er store omprioriteringer, men innretningen virker god. En del ting lar seg ikke gjennomføre nå. Da er det bedre at pengene settes i arbeid på annet vis, enn at de brukes i Norge. Vi ser en sterk prioritering av helse, matiskkerhet og klimatilpasning i fattige land, og økt innsats i flere afrikanske land, sier han.

Regjeringen: Skyldes koronaforsinkelser

Kuttene i innsatsen mot marin forsøpling skal gå til å «dekke inn økte utgifter til andre formål relatert til Covid-19», skriver regjeringen selv.

Årsaken er blant annet at regjeringen forventer «forsinkelser på allerede igangsatte prosjekter, samt at det inngås færre nye avtaler», som følge av koronapandemien.

Nettopp at korona-situasjonen gjør at tiltak kan rettes mot å «bøte på pandemiens negative konsekvenser», er en gjenganger i bistandskapittelet i regjeringens forslag til revidert budsjett.

Det gjelder eksempelvis en støttepost for menneskerettigheter, der regjeringen mener «retten til helse» også kan inkluderes. Det samme gjelder penger til likestilling og sårbare grupper.

Små kutt vil smerte for flere

Men en rekke små og mellomstore kutt vil uansett smerte for ulike aktører. To eksempler:

• Norec, tidligere kjent som Fredskorpset, får et kutt på 2,5 millioner.

• Gjeldslette til utviklingsland kuttes med 46 millioner.

Det aller største kuttet er i posten «Kunnskapsbanken og faglig samarbeid»: 200 millioner kroner.

Dette vil regjeringen bruke penger på i stedet

Regjeringen vil i stedet bruke penger på «humanitær bistand i land med stor spredning av viruset», der det «forventes økt behov»:

• Øker rammebevilgning til nødhjelp og humanitær hjelp med 23,2 millioner kroner.

• Regionbevilgningen til innsats i Afrika sør for Sahara økes med 30 millioner. Innsats i Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar og partnerland skal prioriteres, for å støtte landenes Covid-19-respons.

• Stabiliseringstiltak i Sudan økes med 7 millioner kroner.

• Bevilgninger til Verdensbanken og såkalt strategisk samarbeid øker med i sum 210 millioner kroner.

Glad for at prosentmålet holdes oppe

Utviklingsminister Ulstein sier seg glad for reaksjoner i bistandsmiljøet der man er tilfreds med at ikke nivået for samlet bistand ikke justeres ned.

– Men mye tyder nå på at BNI – som bistandsnivået beregnes ut fra – vil falle. Hva betyr det for å beholde dagens kronenivå til bistand?

– Det er viktig at nivået ikke endres. Vi skal holde trykket oppe, men vet ikke hvordan BNI-størrelsen utvikler seg. Mitt utgangspunkt er veldig tydelig: Behov blir ikke mindre. Da kan vi ikke senke ambisjonene våre.

LES OGSÅ:

• Regjeringen gir 541 millioner i ekstra koronabistand

• Revidert nasjonalbudsjett: Regjeringen bruker rekordmye oljepenger, SV frykter for kommunene

• Striden om eggdonasjon snart over - Senterpartiets fristilte representanter avgjør

---

Fakta:

---