Regjeringen vil bruke hele 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor, framgår det av forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Årsaken til den dramatisk økte pengebruken er de økonomiske skadevirkningene koronakrisen har påført norsk økonomi.

Utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 anslås BNP for Fastlands-Norge å falle med 4,0 prosent i år, men usikkerheten er stor, skriver Finansdepartementet i en melding om nøkkeltallene i budsjettforslaget.

Norge har nå den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i hele 2020.

Sanner: – Mange betaler nå en veldig høy pris

Departementet offentliggjorde de mest sentrale nøkkeltallene fra budsjett klokka 8 tirsdag morgen, mens hele budsjettforslaget først blir lagt fram klokka 10.45. 

Finansminister Jan Tore Sanner (H) kom ikke med konkrete tall da han var gjest på NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen, men fastslo at «koronakrisen har kostet mye for mange» og at «det er mange som nå betaler en veldig høy pris».

Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene, samt kultur, idrett og frivillighet i forslaget til revidert budsjett.

I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, anslår Finansdepartementet.

Det er bakteppet for at regjeringen legger opp til en ekstraordinær offentlig pengebruk. Den såkalte «budsjettimpulsen» – statens bidrag til vekst økonomien – for inneværende år anslås nå til 5,1 prosent. Det er betydelig høyere enn da budsjettet ble lagt fram i fjor høst.

LES OGSÅ: 19 organisasjoner bønnfaller statsråder: Ikke gjør klima til koronataper 

Kamp om kommunekronene

Hvorvidt kommunene får nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli et av de store stridsområdene. Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.

– Det er altfor tidlig å si hvordan det vil utvikle seg. Men det er naturlig å anta at skatteinntektene blir lavere i 2021 enn det de var i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Regjeringen lover kommunene mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år, til tross for at skatteinntektene kan rase på grunn av koronakrisen, og fastslår at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom to og 2,4 milliarder kroner i 2021.

De frie inntektene til kommunene består av tilskudd fra staten og skatteinntekter.

Milliarder allerede utbetalt

6,5 milliarder kroner er alt utbetalt i krisehjelp, og kommunene vil få nyte godt av 2,2 milliarder kroner i lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig får kollektivtrafikken nå totalt 2,5 milliarder i krisehjelp.

Det andre svaret fra regjeringen er at en betydelig lavere pris- og lønnsvekst enn antatt vil gi store besparelser for kommunene i kriseåret 2020.

– Det utgjør over 9 milliarder kroner, sa Astrup (H) til TV 2 mandag.

Sanner kan dessuten vise til at regjeringen i slutten av mai vil komme med en ny krisepakke for å skape økt aktivitet i økonomien, også i kommunene.

LES OGSÅ: Sjømannskirken får 16 millioner ekstra

Hadia Tajik bekymret over høye ledighetstall

Innsatsen for å få ned arbeidsledigheten blir Arbeiderpartiets hovedprioritet framover, sier nestleder og finanspolitisk talsperson Hadia Tajik.

– Vi har nå den høyeste arbeidsledigheten på 75 år. Det er veldig alvorlig for de mange enkeltmenneskene og familiene som står i dette og går en uforutsigbar framtid i møte. Den viktigste jobben for oss nå, er å sørge for at arbeid til alle igjen blir jobb nummer én, sier Tajik til NTB.

SV: Frykter sterkt for kommuneøkonomien

Kommunene ligger an til å tape stort i revidert nasjonalbudsjett, mener SV.

– Det som har kommet av nyheter så langt, er deprimerende. Når det gjelder kommuneøkonomien, er det på langt nær tilstrekkelig, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.

– Dette er velferden vår. Nå er den i en alvorlig krise, og regjeringen stiller ikke opp, sier hun og peker på at finansminister Jan Tore Sanner (H) har uttalt at det vil være lang vei tilbake for norsk økonomi, mens kommunalminister Nikolai Astrup sier at kommunene kommer til å få økte inntekter til neste år.

– Budskapet fra regjeringen henger ikke sammen, sier Kaski.

Hun er ikke overrasket over en nær doblet bruk av oljepenger til neste år.

– Dette blir bare første delen av regningen. Det vil komme mer, sier hun.

Sp: Ikke aktuelt å kutte i kommunevelferden

Det er helt uaktuelt med et revidert nasjonalbudsjett som fører til at kommunene må kutte i oppvekst og omsorg, mener Senterpartiet. 

– Det er ekstremt viktig at man ikke legger opp til en kommuneøkonomi som fører til at kommuner må kutte bevilgningene til skoler og sykehjem. Det er uaktuelt, slår Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fast overfor NTB.

Samtidig er det store forskjeller mellom kommunene, påpeker han. 

– Vi må bli enige om hva som er fakta. Her spriker det veldig mellom hva kommunen melder, og hva regjeringen mener. Det viktigste er trygghet for kommunene slik at de slipper å kutte, sier Vedum.

Han mener også det vil være avgjørende framover å få arbeidsledigheten ned. 

– Bak de store tallene i budsjettet må vi se på hvordan ledigheten i de ulike delene av landet utvikler seg. Vi må klare i revidert å sette inn tiltak der det er størst utfordringer, sier Vedum. 

– Med den høye ledigheten vi har nå, vil det være krise om kommunene må kutte planlagte oppussingsprosjekter for å spare penger. 

Sylvi Listhaug tror oljepengebruken må økes enda mer

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug tror ikke 419,6 milliarder kroner i oljepenger er nok.

– Jeg tror vi må påregne å bruke enda mer oljepenger for å komme igjennom denne krisen, sier Listhaug til NTB.

Hun viser til nøkkeltallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, der det kommer fram at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 419,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 4,2 prosent av oljefondets totale verdi.

Ifølge Listhaug vil Fremskrittspartiet blant annet ta til orde for å bevilge mer til helse.