Etterlyser beredskapsplan for å gjøre minoriteter trygge

I begynnelsen tenkte man informasjon til minoriteter handlet om å oversette helsemyndighetenes råd om smittevern til ulike språk. Men det er mye mer enn det, sier Loveleen Rihel Brenna. At skolene er åpnet har foreldrene fått med seg, men hvordan skaper vi trygghet. Det er utfordringen nå, sier hun.

Tenk langsiktig!

Brenna etterlyser en langsiktig tankegang, at myndighetene jobber med å lage en tilpasset beredeskapsplan som er effektiv og skaper samhold, og som kan rulles ut når det trengs.

– Informasjon skal ikke være opp til den enkelte skole. Det er dessuten ineffektivt. Når kommuner klarer å kommunisere med alle innbyggere, bidrar det til mindre smitte. De må få innsikt i i behov, vaner og ikke minst hvordan budskapet skal formidles. Det å forstå korona-reisen, stoppunkter og kritiske soner, er avgjørende, mener hun.

Informasjonen må nå alle

Loveleen Rihel Brenna er leder ved Seema, Senter for mangfoldsledelse og satte informasjon til minoriteter på dagsorden tidligere denne måneden.

– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen, sa hun i et intervju med Vårt Land.

Der var hun svært kritisk
 til hvordan myndighetene har informert om korona-
pandemien til innvandrere i Norge.

Det førte til at kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) la 6,6 millioner kroner på bordet til å styrke seks frivillige organisasjoners informasjonsarbeid inn mot innvandrerbefolkningen. Så kom regjeringen med ti millioner kroner som frivillige organisasjoner kan søke på for å drive informasjonsarbeid.

Ting kommer til å skje

Vårt Land skriver at 69 prosent av elevene på 1.-4. trinn møtte opp til skolestart på Rommen skole på Stovner i Oslo. Skolen har 630 eever fra 50 ulike nasjoner. I slutten av forrige uke tok flere foreldre kontakt med rektoren, de var usikre på om de ville sende barna på skolen. De var redde for smitte og om barna kunne ta med smitte hjem.

Loveleen Rihel Brenna mener at dersom man tar utgangspunkt i minoritetene når man lager en plan, vil man nå alle.

– Tar du utgangspunkt i majoritetsbefolkningen, vil du miste mange minoriteteter på veien, sier hun, og mener det er avgjørende å ha innsikt i sosiale strukturer i de ulike miljøene. Det skal ikke være noe rektor skal finne ut av selv.

Hun presiserer at en minoritet ikke bare dreier seg om innvandrere. Det kan være barn med spesielle behov, eller barn av foreldre med sårbar helsesituasjon.

Ting kommer til å skje

Loveleen Rihel Brenna mener vi trenger en beredskapsplan som ligger klar i alle kommuner, som kan brukes systematisk når ting skjer – for ting vil skje, sier hun og trekker frem den ekstreme tørkesommeren for et par år siden. Virusutbrudd, flom og andre naturkatastrofer er andre eksempler. En beredskapsplan må kartlegge kommunenes og fylkeskommunens behov, og hvordan rammes minoritetene annerelede enn majoritetsbefolkningen.

– Vi må ha blikket på hele nasjonen. Tenk om vi hadde hatt den bereskapsplanen klar, sier hun og mener den må lages nå.

Må være konkrete råd

Brenna sier at rådene må være helt konkrete: Når skal du ringe legen, hva skal du gjøre, hva blir pårørendes rolle. «Hva skjer hvis noen blir noen i familien blir smittet?» «Jeg har aleneansvar for mitt handikappede barn, hvem tar vare på det hvis jeg blir syk?»

– Jeg savner mer oversikt over kornoareisens kritiske soner. En ting er forebygging av smitte, som det har vært veldig fokus på. Nå åpner vi litt opp. Da er det svært viktig å skape trygghet, sier Brenna.

LES MER:

• Nå har jeg sett verden fra mine foreldres perspektiv. Jeg blir lei meg, sier Loveleen Rihel Brenna

• Nasreen Begum grunnla Bydelsmødre: – Viktig å si «ja» ti å delta i samfunnet

[ • Her møtte syv av ti elever første skoledag: – Forstår at foreldre er usikre ]

• De fleste Moria-barna er gutter fra Afghanistan