– Vi har fått tilbakemeldinger om at vi ikke når godt nok ut til innvandrerbefolkningen, sier Guri Melby (V) til Vårt Land.

Derfor legger kunnskaps- og integreringsministeren nå 6,6 millioner kroner på bordet. De går til å styrke seks frivillige organisasjoners informasjonsarbeid inn mot innvandrerbefolkningen (se faktaboks).

– Det er ikke alltid myndighetene er best til å komme i kontakt med folk. Ofte har frivilligheten en helt annen kontaktflate og måte å henvende seg til ulike deler av befolkningen på, sier statsråden.

Melby: – Vi har ikke lykkes godt nok

Ekstrabevilgningen kommer etter at Loveleen Rihel Brenna i et intervju med Vårt Land advarte om at myndighetene ikke når fram til innvandrerbefolkningen med informasjon om viruset og krisetiltakene.

– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen, sa lederen ved Seema, Senter for mangfoldsledelse.

Det skapte debatt og førte til oppmerksomhet om innvandrergrupper som er overrepresentert på smittestatistikken, deriblant norsksomaliere.

Nå vil altså Guri Melby mobilisere frivilligheten for å sørge for at informasjonen blir godt nok tilpasset mangfoldet i befolkningen og når fram til alle.

Er dette en erkjennelse av at myndighetene «har sviktet», slik Brenna mener?

– I hvert fall en erkjennelse av at vi ikke har lykkes godt nok. Nasjonale og lokale myndigheter har gjort mye, men når vi ser at vi ikke lykkes, må vi sette inn nye tiltak. Et av dem er å fordele pengene på disse organisasjonene som vi vet er gode på dette arbeidet, sier Melby.

LES OGSÅ: Derfor har svensker selvsikker smittestrategi

Disse får penger: Fra Caritas til Norges Frivilligsentraler

Pengene fordeles mellom Røde Kors, Caritas, Norske Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt Arbeid og Norsk Folkehjelp.

Alle seks har kapasitet og nettverk som trengs for å bidra med informasjonstiltak om Covid-19-viruset i innvandrerbefolkningen, opplyser departementet.

– Er dette en liten hilsen til «kristen sektor», eller bringer de noe ekstra til bordet her?

– Dette er aktører vi vet gjør et godt arbeid fra før, så vi kan komme i gang raskt. Også organisasjoner med en kristen forankring har en viktig rolle, sier Melby.

Foto: Lars O. Flydal

Loveleen Brenna, leder for Seema, er fortsatt bekymret. Foto: Lars O. Flydal

Lovleen Brenna: Frykter frivilligheten mangler kompetanse

Loveleen Brenna er glad regjeringen får store, frivillige organisasjoner på banen. Men hun mener den er seint ute og frykter at frivilligheten mangler kompetanse.

– I går begynte jeg å få henvendelser fra frivillige aktører om hvordan de bør gå fram, sier Brenna til Vårt Land. 

Seema-lederen mener det aller viktigste ikke er å få frivilligheten raskt på banen, men hvordan de håndterer oppgaven.

– Det er så mange elementer som må med i dette arbeidet, sier Brenna.

Målgruppen kan være familier som er redde, som ikke behersker norsk, som kanskje ikke kan lese og skrive. I tillegg kommer ulike sosiale strukturer inn, påpeker hun.

– Hvordan skal man jobbe systematisk med familier som har en helt annen kommunikasjonsform, et helt annet levesett, andre preferanser og mennesker de har tillit til? Det er spørsmålet, sier Brenna. 

Egentlig burde myndighetene vært forberedt og selv kunnet ta hånd om oppgaven, mener Brenna. Hun viser til at Norge lanserte et rammeverk for magfoldsledelse allerede i 2018, men mener myndighetene ikke har tatt det på alvor.

– Men det viktigste nå er å kommunisere med en kriserammet gruppe uten å stigmatisere, sier Brenna.

Melby: – De vet hvordan de kan tilpasse informasjon

Guri Melby tror frivilligheten har en ekstra kjennskap til hva som er utfordringene med å nå ut til ulike befolkningsgrupper.

– Folkehelseinstituttet har lagt ut informasjon på 24 språk, men den er ikke nødvendigvis tilgjengelig i de kanalene mange innvandrere bruker. Disse organisasjonene vet hvordan de kan tilpasse informasjon, også utover det rent språklige. De jobber tett med dette til vanlig, sier statsråden.

Hun utelukker ikke at det kan bli aktuelt med flere bevilgninger til formålet.

De seks organisasjonene som nå får penger er allerede dialog med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og vil på kort varsel kunne sette i gang eller oppskalere allerede eksisterende tiltak i tråd med formålet, opplyser departementet.

LES OGSÅ:

Loveleen Brenna: – Minoritetene sviktes i krisen

– Mange norsk-somaliere har fortsatt ikke forstått alvoret med koronaviruset

Finland har bygd opp kriselager - Norge har bygd ned