– Nå har jeg sett verden fra mine foreldres perspektiv. Jeg blir lei meg, sier Loveleen Rihel Brenna.

Begge foreldrene i høyrisikogruppen, både på grunn av alder og sykdomsbilde.

Hun har tett kontakt med dem på telefon, og ringer før myndighetene har de daglige pressekonferansene og også etterpå.

Det de ikke forstår, kan hun fortelle dem. Ikke alle har den muligheten, sier Brenna. Samfunnsdebattanten er leder av Seema, senter for mangfoldsledelse. Hun var i flere år leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Klarer ikke kommunisere

Loveleen Brenna er svært kritisk
 til hvordan myndighetene har informert om korona-
epidemien til innvandrere i Norge. Hun mener de ikke klarer å kommunisere om korona, smitteveier, symptomer og restriksjoner.
 Det brukes fremmedord, byråkratspråk, og kommunikasjonen når ikke frem. Det blir dessuten henvist til instanser og institusjoner som mange ikke kjenner til, mener hun.

– Mange i denne delen av befolkningen er i risikogruppen med underliggende sykdommer, 
og mange har ikke anledning til å jobbe hjemme. Det er i denne
krisesituasjonen myndighetene
kan binde alle innbyggere sammen, se dem, ta dem på 
alvor og bygge tillit og lojalitet. Få flere til å ta ansvar og være med på den store dugnaden. Hvis vi virkelig mener smittefaren er stor, må vi ta alle på alvor, sier Brenna.

Hun har forståelse for at statsministeren må snakke med et språk som når flertallet. Men det er en stor gruppe her i Norge som ikke klarer å følge med på det språket.

– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen.

Loveleen Rihel Brenna har tett kontakt med foreldrene på telefon, og ringer før myndighetene har de daglige pressekonferansene og også etterpå.
Foto: Erlend Berge

Loveleen Rihel Brenna har tett kontakt med foreldrene på telefon, og ringer før myndighetene har de daglige pressekonferansene og også etterpå. Foto: Erlend Berge

– Alle må delta i dugnaden og ta ansvar for sine nærmeste

Avdelingsdirektør Thor Indseth i FHI forstår bekymringen som Loveleen Brenna har for den som ikke forstår godt nok informasjonen gjennom pressekonferanser og medier.

– Vi må som myndigheter også belage oss på at innvandrergruppene deltar i dugnaden overfor egne grupper, og at de tar et ansvar for sine nærmeste. Det ser vi at blir gjort også, sier Indseth.

På YouTube ligger videosnutter på en rekke språk som forteller om hjemmekarantene og isolasjon. I tillegg har Folkeinstituttet (FHI) lagt ut på sine nettsider pdf-er med brosjyrer på opptil 42 språk om både dette og koronaviruset generelt.

Hjelpe sine nærmeste

Indseth synes Brennas kritikk er litt skarp mot myndighetene.

– Vi vet at det er en del grupper som i liten grad leser godt på eget morsmål og kanskje ikke har IKT-kompetanse til å finne den. Derfor er det en sterk oppfordring fra oss til innvandrerbefolkingen om at de støtter hverandre, slik at alle får med seg informasjonen de trenger, sier Indseth.

Det synes han det høres ut som Brenna har gjort for sine foreldre.

– Vi har alle et ansvar for foreldre, tanter og onkler som ikke besøker nettet, eller som blir forvirret av det som sies. Dette gjelder ikke bare innvandrere, sier Indseth.

I frontlinja

Ikke bare regjeringen, men kommunene har 
ansvar for å kommunisere med alle sine innbyggere. Informasjonen på Folkehelseinstituttets
 nettsider er oversatt til flere språk, men informasjonen må gis på flere måter i flere kanaler. Det mener hun vil komme mange innbyggere til gode.

– Politikere klarte under sist valgkamp å nå innvandrergrupper gjennom filmer og alternative måter å kommunisere på – hvorfor er de ikke på banen nå, spør Brenna.

Hun mener vi må innse at vi er et mangfoldig samfunn. I Oslo er 33 prosent av befolkningen innvandrere. Hvert fjerde barn i denne gruppa lever under fattigdomsgrensen.

15 prosent av Norges befolkning har nedsatt funksjonsnivå. De må også få informasjon.

– Dette burde beredskapsmyndigheter tenkt på. Jeg hadde forventet at det var en ryggmargsrefleks, sier Brenna.

Hun er dessuten bekymret for alle innvandrere som ikke kan være i karantene.

– Veldig mange innvandrere jobber i frontlinja. De vasker, de jobber på lager, de er i transport, i butikk, de er hjemmehjelpere og de er leger. De bærer Norge på sine skuldre. Hvem passer barna når de jobber? Er det tanter og bestemødre? Hvordan er de sosiale strukturene?

Hun understreker at mange innvandrere er entreprenører, som har små enmannsbedrifter eller forretninger – butikker og små byggefirma.

– De har like stort behov for informasjon
om krisepakker og tiltak som andre, sier hun.

Ut til alle

Det første FHI gjorde var å få ut informasjon om isolasjon og hjemmekarantene på 24 språk som ble regnet som mest relevante.

– Det var viktig både for den det gjelder, og for å avlaste helsetjenesten og bidra til at alle følger rådene, sier Indseth.

Etter hvert ble informasjonen oversatt til flere språk og finnes nå på 42 språk. På YouTube ligger en videosnutt om isolasjon og hjemmekarantene 16 språk.

At informasjonen på ulike språk finnes, blir formidlet ut til helsetjenesten sammen med annen koronainformasjon. FHI bruker også sin Facebook-side. Telefontjenesten MyCall der 90 prosent av brukerne har innvandrerbakgrunn, tilbød seg å sende tekstmelding om FHIs informasjon til alle sine 200.000 abonnenter. I tillegg understreker Indseth at kommunene har en viktig rolle ved å sørge for at dette når egne innbyggere. FHI har også henvendt seg til innvandrerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og aktører innen migrasjon og integrering.

Lede mangfoldet

Da Loveleen Brenna bestemte seg for å følge med på korona-krisen gjennom sine foreldres øyne, ble hun lei seg.

– Ingen hadde tenkt på dem. Ingen er bare én ting, ingen er «bare» er flyktning, innvandrer, kvinne, mann eller gammel.

I forsøket på å finne ut hva slags informasjon som er tilrettelagt for innvandrere, blir hun henvist fra den ene til den andre.

– Det er ikke laget kriseberedskap for hele befolkningen, mener hun.

Noen vil si at dette er et urimelig krav, i denne fasen i krisen har ikke myndigheter ressurser til å nå alle. Men Brenna sier at det er nettopp i en krise man ser hvor gode ledere er til å lede mangfoldet, identifisere mangfoldskompetanse blant ansatte og ressurspersoner og bruke den for å løse samfunnsoppdraget.

– Hvordan ivaretar LO, KS, Fagforbundet,
Virke og NHO sitt samfunnsoppdrag? Hvordan ivaretar justisministeren som har ansvar for beredskap og sikkerhet, og helseministeren sitt departements samfunns-oppdrag? spør Brenna.

En test

Hun mener det er et stort 
paradoks at innvandringsbefolkningen blir kritisert samtidig som det er de som er på jobb.

– Vi ser i reportasjer og nyheter om «innvandrerbutikker» som blir stengt, at de ikke er så nøye på hygienen. Men vi kan ikke henge ut folk, og svartmale en gruppe og samtidig ikke ta vare på dem, sier Brenna.

Først er vi dårlige til å informere, så blir det brukt mot dem.

– Dette blir en test for Norge som nasjon.
 Det er alltid vanskelig å håndtere en krise. Men det er nettopp i en krisetid man ser hvor modne man er til å håndtere mangfoldet, og hva slags menneskesyn en nasjon har.