Siden midten av mars har Bydelsmødre i Oslo sørget for å gi riktig og viktig informasjon om koronaviruset til minoritetskvinner – på deres eget språk.

– Hjelpelinjen om korona blir nedringt, også utenfor de oppsatte telefontidene, sier Nasreen Begum.

Hun leder den frivillige organisasjonen, som hjelper minoritetskvinner i Oslo å delta mer i samfunnet ved hjelp av andre kvinner de stoler på og som snakker samme språk som dem.

– Vi er opptatt av å sørge for at kunnskap om smittevern, retningslinjer og regler når ut til alle samfunnsgrupper - også til dem som ikke snakker norsk, sier Begum.

På hjelpelinjen kan minoriteter få informasjon om pandemien på 24 språk.

Går dør til dør

Så langt har over 350 familier har fått koronahjelp av bydelsmødrene. De fleste samtalene har vært på somali, arabisk, urdu, tyrkisk, dari, bosnisk og punjabi.

I tillegg til å ringe, har bydelsmødrene gått fra dør til dør for å informere om viruset. Noen har handlet inn og laget mat til personer i karantene. Bydelsmødrene hjelper også med å oversette dokumenter og søknadsskjema til Nav, og å forstå informasjon fra skoler og barnehager.

Begum forteller at folk fra hele Norge har tatt kontakt med hjelpelinjen.

Kom til Norge for 24 år siden

For 24 år siden kom Nasreen Begum fra Pakistan til Norge. Hun var 20 år, redd og skeptisk til det nye og ukjente landet. Disse erfaringene brukte hun da hun etablerte Bydelsmødre Norge i 2016. I dag har den ideelle organisasjonen 131 kvinner som hjelper minoritetskvinner i ulike bydeler i Oslo.

– Jeg bruker alltid meg selv som eksempel, sier Begum.

Og korona-krisen viste hvor viktig – og vanskelig det kan være å nå ut med informasjon.

Vårt land har skrevet om hvordan sårbare grupper kan gå glipp av smitteinformasjon. Loveleen Rihel Brenna advarte i Vårt Land i mars om at myndighetene ikke når fram til innvandrerbefolkningen med informasjon om viruset og krisetiltakene.

– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen, sa Brenna.

Det førte til at Guri Melby bevilget 6,6 millioner kroner til frivillige organisasjoner for å informere innvandrere. Mange reagerte på at det ikke var innvandrerorganisasjoner blant de utvalgte. Nå vil regjeringen gi 10 millioner kroner ekstra til slikt informasjonsarbeid.

37 prosent av dem som fikk påvist koronasmitte i Norge siste uke før påske, er innvandrere, skriver Aftenposten (se faktaboks)

Manglende kunnskap gir dårlig tillit

Nasreen Begum er bekymret, både for dårlig språkkunnskaper, men også for minoritetskvinners manglende kunnskap om det offentlige – som igjen kan føre til manglende tillit.

– Dette er sårbare grupper med behov for informasjon. Mange er redde og vet ikke hvordan de skal organisere dagene sine. De bor trangt, frykter permittering og fattigdom. Og mange føler seg ensomme, sier Begum.

Hun trekker fram den digitale skolehverdagen som et eksempel på hva bydelsmødrene kan hjelpe til med.

– Mange kan norsk, men ikke flytende. Derfor er det er mange som ikke forstår instruksjonene fra skolen. Bydelsmødrene veileder og driver leksehjelp via videosamtaler, sier Begum.

Bekymret også for guttene

Hun er også bekymret for fedrene og guttene i denne situasjonen. Bydelsmødrene hjelper i all hovedsak kvinner, og selv om det ofte innebærer å hjelpe hele familien, er det i mange familier vanlig at det far sier og gjør tillegges mer vekt.

– Dette er en bekymring vi har hørt fra flere av bydelsmødrene. Mange gutter i tenårene oppholder seg ute i klynger og sosialiserer seg om kveldene. Vi ser dessverre også at en del fedre gjør det samme, utenfor sentrene, på trengingsanlegg og uteområder. Vi har lenge ønsket å starte opp tiltaket «Bydelsfedre Norge», som et alternativ til fedrene, men vi har enda ikke fått økonomisk støtte til dette, sier hun.

Bydelsmødrene har stort nettverk

Nasreen Begum medgir at hun selv syns det var skummelt å begynne å si «ja» til å delta i samfunnet. Men det gikk bra.

– Jeg fikk svar på hvorfor der er viktig å være aktiv der du bor, hvorfor det er så viktig å sende barn på fritidsaktiviteter, på SFO/AKS, i barnehage.

Etter hvert begynt hun å hjelpe de andre mødrene, for at de også skulle forstå hvor viktig det er å være med på sosiale arenaer.

– På den måten kan de hjelpe barna sine, og de får vite hva som skjer, samtidig som de vet hva skolen og samfunnet krever av dem.

Da kom ideen om å lage et nettverk, etter en tysk modell. Nasreen Begum sier at de utvalgte 131 kvinnene som er bydelsmødre, går gjennom en grunnutdannelse først hvor de lærer om foreldreskap, helse, og tjenester i bydelene. De lærer om hvordan Nav fungerer, så de kan bringe det videre. Kvinnene har store nettverk, og de når hundrevis av kvinner.

Lett å bli redd det man ikke vet om

Nasreen Begun sier hun selv har møtt alle utfordringer som minoritetskvinner og -familier sliter med. Begum fikk etter hvert seks barn, og forteller hvor vanskelig det var å være hjemmeværende og isolert, og ikke ha tillit til systemet eller samfunnet.

– Når man kommer til en helt ny kultur, er det lett å bli redd for det man ikke vet noe om. Da er det ikke lett å ha tillit – til tjenester og til folk rundt deg, sier hun.

Mange minoritetskvinner frykter at hvis du ber om hjelp fra barnehage eller skole, er du ikke bra nok mor, og da vil det offentlige blande seg inn og til sist kanskje ta fra dem barna.

– De som kommer fra land der korrupsjon er utbredt, står ikke tillit til myndigheter høyt på lista. Med god grunn. Derfor er det så viktig at bydelsmødrene hjelper andre mødre til å styrke seg selv sine barn og familie gjennom å gi dem en bedre forståelse av det norske samfunnet.

Loveleen Brenna: Minoritetene sviktes i krisen

Mange norsk-somaliere bor med store familier i trange leiligheter, og hvis noen i familien blir smittet, har de ikke mulighet til å få eget rom og være i isolasjon

Vårt Land mener: Beredskapsplaner må nå ut til alle