Nyheter

Svekket krone gir mindre bistand for pengene

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) vil skjerme bistandsnivået på 1 prosent av BNI fra kutt. Kraftig svekket krone betyr imidlertid mindre bistand for pengene.

Tross utsikter til en betydelig svekkelse av norsk økonomi framover, som en følge av koronaviruset, freder utviklingsministeren bistanden.

– Prosenten står fast. 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til utviklingshjelp er nedfelt i Granavolden-plattformen, og har tverrpolitisk oppslutning på Stortinget, sier Ulstein.

Rammes av historisk svak kronekurs

En kraftig svekkelse av den norske kronen innebærer imidlertid at et bistandsbudsjett på nærmere 40 milliarder kroner vil få mindre utviklingseffekt.

Bare siden 1. mars er kronen svekket med godt over 20 prosent mot dollar, som er den viktigste «bistandsvalutaen». Det ventes en viss normalisering hvis oljeprisen øker igjen, men mye tyder på en vedvarende svekket krone.

– Det blir mindre bistandsmidler ut av det når kronen er så svak som den er nå. Også derfor jobber vi i disse dager hardt for å gjøre bistandsinnsatsen så fleksibel som mulig, blant annet ved å midlertidig fjerne kravet om egenandel for de humanitære organisasjonene til deres prosjekter, sier Ulstein.

Norfund får mindre ut av investerringer

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfund, er blant bistandsaktørene som på grunn av svak krone vil få mindre finansielle muskler til å skape jobber i sør. Deres investeringer omfatter nå 300.000 arbeidsplasser.

– Vi investerer stort sett bare i andre valutaer, hovedsakelig dollar, så det er opplagt at vi får mindre effekt ut av det hvis kronekursen fortsetter på lavt nivå, sier direktør Tellef Thorleifsson.

Norsk bistand vil i rene kroner også vokse mindre enn ventet, ettersom veksten i BNI vil avta som følge av nedstengningen under koronakrisen.

Ulstein: Nå trengs internasjonal solidaritet

Ulstein advarer giverland mot bistandskutt framover, selv om koronaepidemien rammer landenes egen økonomi:

– Mer enn noen gang trenger vi nå internasjonal solidaritet, ikke alenegang. Når de mer dramatiske dødstallene dessverre etter hvert vil komme i utviklingsland, så tror jeg verden vil våkne opp og skjønne at vi ikke bare kan tenke på oss selv. Vi må stå solidarisk med de svakeste, også i det som er en svært krevende tid for oss her hjemme, understreker utviklingsministeren.

Ønsker fleksibilitet med bistandsmidler

Når ordinære bistandsprosjekter ikke kan gjennomføres på grunn av koronatiltak, blant annet med stengte skoler, ønsker Ulstein full fleksibilitet for å vri mest mulig av disse midlene til innsats mot koronapandemien.

Han er særlig bekymret for hvordan fattige land, ikke minst i Afrika, vil rammes framover.

– Det kan bli dramatisk. Fattige og sårbare land med svakt utbygd helsevesen er ikke rustet for dette. I deler av det sørlige Afrika kommer dessuten koronaviruset på toppen av den verste sultkrisen på 30 år. Bare tenk på forskjellen til Norge, som nå kjemper for å takle krisen. Mens vi har 180 sykepleiere per 10.000 innbyggere, har land som Etiopia, Tanzania og Uganda bare mellom fire og åtte sykepleiere, påpeker statsråden.

Kan bli ekstremt i Afrika

Ulstein frykter at tallene på smittede og døde på det afrikanske kontinentet kan bli ekstreme, men at de er sterkt underrapportert på grunn av liten tilgang på testing.

– Smitteutviklingen ligger noen uker etter oss i vestlige land. I Afrikas mest folkerike land, Nigeria med 200 millioner innbyggere, har vi bare fåtall registrerte smittede så langt. Jeg er veldig bekymret for hva vi kan få av tall etter hvert.

Ulstein peker på flere dypt bekymringsfulle trekk dersom ikke verdenssamfunnet går sammen om en «koronadugnad» for de fattigste og mest sårbare:

• En milliard barn er nå avhengig av hjemmeundervisning på grunn av stengte skoler. Fattige afrikanske familier har liten tilgang til nettundervisning, barn mister næringsviktige skolemåltid, og erfaring fra ebolakrisen vise at mange barn ikke kommer tilbake når skolene gjenåpner.

• Afrika trenger rundt 18 millioner nye jobber årlig for å holde tritt med folkeveksten. Nå kan jobber i stort omfang gå tapt på grunn av koronapandemien, og de færreste får da ledighetstrygd eller annen støtte. Østafrikanske blomsterfarmer melder allerede om mange titusener oppsagte og permitterte.

• Ytterligere svekket økonomi kan antenne sosial misnøye og opprør. Millioner av flyktninger på kontinentet er allerede ekstremt utsatt, også for smittefare, og koronakrisen kan utløse økt press på migrasjon mot Europa.

– Ved å investere i økt hjelpeinnsats i land med svak kapasitet til å håndtere krisen, kan giverland også redusere faren for intern flukt og økt flyktningpress på Europa, sier Ulstein.

FN-appell om 22 milliarder kroner

FNs generalsekretær António Guterres lanserte onsdag en nødhjelpsappell på 22 milliarder kroner, til blant annet flyktninger og internt fordrevne i møte med pandemien.

Norge har på sin side tatt initiativ til å opprette et nytt flergiverfond i FN, for å bistå utviklingsland med svake helsesystemer til å møte koronakrisen. Ulstein sier at hovedhensikten er å få en mer langsiktig, koordinert innsats, «der ikke landene løper rundt hver for seg med sine tiltak».

– Midlene må i denne krisen brukes enda mer effektivt enn før, med ytterligere bruk av lokale partnere. At våre humanitære organisasjoner har skaffet seg partnere med lokalt ansatte og gode nettverk i landene det gjelder, er en utrolig styrke, ikke minst nå som grenser stenges på grunn av koronaviruset, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

LES OGSÅ:

Etterlyser gigantisk jobb-satsing

Norad: Mer plass for private

---

Trapper opp

  • Regjeringen økte onsdag den humanitære støtten til respons på koronapandemien fra 10 til 100 millioner kroner
  • Hittil har Norge bidratt med 10 millioner kroner til Verdens helseorganisasjon (WHO) til respons på koronapandemien.
  • Gjennom sin andel til FNs nødhjelpsfond (Cerf) har Norge bidratt med ytterligere om lag 15 millioner kroner.
  • De nye 90 millionene vil kanaliseres gjennom FN-systemets globale appell for humanitær respons på koronapandemien som ble lansert onsdag.
  • Norge har i 2020 et samlet humanitært budsjett på drøyt 5,5 milliarder kroner. Støtten gis i hovedsak til FN, norske humanitære organisasjoner og Røde Kors-bevegelsen.
  • Regjeringen gir nå organisasjonene større rom til å gjøre omdisponeringer av bistandsmidler som ikke kan bli brukt på grunn av koronakrisen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter