Han mener enkelte norske bistandsorganisasjoner har en altfor skeptisk holdning til bistandsinnsats rettet mot marked, lønnsomhet og private bedrifter.

Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, har som et hovedmål å bidra til flest mulig bærekraftige arbeidsplasser i sør. Thorleifsson mener fondet har lyktes godt, med rundt 300.000 ansatte direkte i bedriftene de har investert.

– Vi skaper også indirekte titusenvis av arbeidsplasser når vi bidrar til utvikling av ren energi. Bare gjennom vindkraftproduksjon ved Turkanasjøen i Kenya, er det skapt mer enn 90.000 jobber, fordi flere mennesker får tilgang til stabil energi.

– Store behov, små investeringer

Norfund-sjefen applauderer NHO-sjef Ole Erik Almlid som her i avisen har dratt i gang en debatt om mer satsing på norske bidrag til næringssatsing i sør, og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell som denne uken fulgte opp med å varsle et taktskifte i bistandsdirektoratet for å styrke næringsutvikling i norsk bistand.

– Bare i Afrika sør for Sahara må det skapes 18 millioner arbeidsplasser i året for å holde tritt med befolkningsøkningen, mens man i dag bare skaper 3 millioner formelle jobber. Behovene er enorme, men investeringene altfor små, sier Tellef Thorleifsson.

Han mener mye handler om å stimulere tiltak for å skape kapitalstrømmer som monner, særlig i utviklingen av kommersiell sektor i fattige land.

– Skal verden ha mulighet til å nå bærekraftsmålene, inklusive å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, så må det i disse landene investeres noe slikt som fire ganger det norske oljefondet, altså over 40.000 milliarder kroner, sier Thorleifsson.

I sør spør de etter arbeidsplasser

Statens pensjonsfond utland (SPU) er vår statlige sparebøsse for å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter for kommende generasjoner, med en lav risikoprofil. Bare rundt 0,2 prosent av kapitalen i fondet er plassert i verdens minst utviklede land (MUL), mens hele 40 prosent er plassert i USA.

Når Thorleifsson møter politiske og andre ledere i sør, er det primært bærekraftige og varige arbeidsplasser som virkelig etterspørres, og som kan hjelpe folk ut av fattigdom.

– Dessverre opplever vi noen ganger i bistandssammenheng, blant annet fra frivillige organisasjoner, at det er omstridt eller har en negativ klang når vi snakker om marked, lønnsomhet og private bedrifter. Men vi kommer ikke bort fra at det er langt større samfunnseffekter fra store og lønnsomme bedrifter, enn fra små bedrifter som ikke tjener penger, sier Thorleifsson.

Offentlige kroner trekker til seg private

Norfund går inn med maksimalt 35 prosent av den totale investeringskapitalen der de mener det er mulig å skape lønnsomhet.

– Vi er avhengig av å få med oss andre, fortrinnsvis private investorer. Studier har vist at for hver offentlige skattekrone investert fra oss i prosjekter eller bedrifter, investeres opptil åtte kroner i privat kapitalstrøm fra andre.

– Skal Norfund, med norske skattekroner, ta risikoen så private bedrifter kan gå inn uten å risikere tap?

– Nei, det er viktig at Norfund over tid har vist at vi kan være lønnsomme, for dermed å lykkes med å få med andre store investeringsfond. En studie viser at våre prosjekter gjennom en periode på 20 år har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6 prosent, målt i dollar, sier Thorleifsson.

Solenergi gir 90.000 arbeidsplasser

Som eksempel på vellykket satsing trekker Thorleifsson fram samarbeid med Norges største pensjonsselskap KLP. Gjennom et felles investeringsselskap, KLP Norfund Investments, har de investert betydelig i en rekke prosjekter innen ren energi. Norfund har også samarbeidet tett med det norske solenergiselskapet Scatec Solar, samt med andre selskaper som bygger og drifter fornybar strømproduksjon.

Norfund-sjefen etterlyser mer debatt og mer engasjement omkring norsk bistand, og om hva som kan skape reell endring.

– Det handler tross alt om 40 milliarder kroner i året, penger norske skattebetalere stiller opp med for å bidra til en verden med færre fattige. Da er det å skape flere arbeidsplasser i sør helt sentralt. Tidvis blir litt for mye symbolpolitikk, særlig fra en del frivillige organisasjoner som jeg opplever nærer en viss skepsis til næringslivets kommersielle rolle for å bidra til utvikling og jobbskaping. Mange frivillige organisasjoner er kanskje mest opptatt av å videreføre det de allerede gjør, sier Thorleifsson.

Lavere økonomisk vekst enn folkevekst

På statistikker over land med høyest økonomisk vekst i verden, er flere afrikanske land blant ti på topp. Norfund-sjefen advarer likevel mot å la seg blende av prosentmessig høy økonomisk vekst i en del afrikanske land.

– Det er riktig at blant andre Etiopia, Ghana og Uganda har sterk vekst. Men dersom vi ser på Afrika sør for Sahara under ett, så er det nå dessverre en lavere økonomisk vekst enn det er befolkningsvekst. Derfor er behovene helt enorme for investeringer.

Han mener det også er i rike lands egeninteresse å bidra til at disse landene får en helt annen framgang i kampen om fattigdom enn i dag, utover den moralske forpliktelsen vi har til å bidra.

– Det handler også om å dempe migrasjonspresset nordover. Dersom det ikke lykkes å skape arbeidsplasser der folk bor, så vil folk bli tvunget til å prøve å komme seg dit der det er mulig å skaffe arbeid og inntekt. Da risikerer vi et forflytningspress nordover, ikke minst mot drømmen om et bedre liv i Europa.

 

 

DEBATTEN RASER OM NORSK BISTAND:

NHO-sjef Ole Erik Almlid vil ta en milliard fra klassisk bistand og gi til næringslivssatsing i Afrika.

Dag Inge Ulstein har ikke én krone til NHO

Dagfinn Høybråten fillerister NHOs utspill om bistand

Norad vil gi mer plass til private i bistanden