Skammens håndtrykk

‘Sjokkbølger», «et tabu er brutt’, «utilgivelig», «skammens håndtrykk».

Dette er bare noen eksempler på reaksjoner og beskrivelser etter at kristeligdemokratiske CDU – det er forbundskansler Angela Merkels parti – samarbeidet med ytterste høyre i tysk politikk: Alternative für Deutschland (AfD).

Tysk politikk har definitivt hatt roligere dager enn sist uke.

For første gang siden 2. verdenskrig ble en delstatsleder valgt med støtte fra et ytre høyre-parti. For en stakket stund.

Dette skjedde: Thomas Kemmerich, fra det liberale, lille partiet FPD, ble sist onsdag valgt til statsminister i delstaten Thüringen, med støtte fra AfD – og CDU. Han vant med én stemme over Bodo Ramelow, og dette slo ned som en bombe. AfD-politikerene valgte å stemme på ham og ikke sin egen kandidat. CDU valgte å stille seg sammen med AfD.

– Hendelsene i Thüringen er et historisk tabubrudd i historien til det politiske demokratiet i forbundsrepublikken, skrev SPDs finansminister Olaf Scholz på Twitter. SPD er Tysklands sosialdemokratiske parti.

Førstesiden på Bild hadde denne tittelen: «Skammens håndtrykk», med bilde av Kemmerich og Höcke som tar hverandre i hånda.

Låste ned telefonene

Det var rykter om hemmelige møter, om at AfD-politikerere låste ned telefonene i metallbokser, slik at de ikke skulle bli avlyttet. AfD og CDU skal ha konspirert på bakrommet.

Uansett grunn: En grense var trådt over, en barriere brutt. Partisamarbeid med ytre høyre har vært fullstendig tabu og helt uaktuelt i Tyskland. Bakteppet er selvsagt landets historie.

Det er bare tre år siden AfD kom inn i nasjonalforsamlingen – det første ytre høyre-partiet siden 2. verdenskrig.

Tysklands etablerte partier strever ennå med å forholde seg til denne bølgen fra ytre høyre, som nå har representanter i alle delstatsforsamlinger i landet.

Etterskjelv i Tyskland

Thomas Kemmerich måtte raskt trekke seg, men etterskjelvene fortsetter. Mandag trakk CDUs Annegret Kramp-Karrenbauer (ofte kalt AKK) seg som partileder og som kanslerkandidat.

Hun får kritikk for å ha komme altfor sent inn i taklinga på skandalen i Thüringen. Angela Merkel kalte stemmesamarbeidet utilgivelig, og krever at delstatsforsamlingen oppløses og at det skrives ut nyvalg.

Avisa Der Speigel skriver på lederplass at alt annet enn fullstendig avvisning av politisk ekstremisme vil være ødeleggende for det liberale demokratiet.

Sammenligner med før krigen

Reaksjonene har vært svært sterke. Flere kommentatorer har dratt paralleller til Tyskland på 30-tallet. For det var akkurat i lille Thüringen at nazi-partiet først fikk makt lokalt. Med støtte fra konservative partier.

Der Spiegel kaller hendelsen et «varselskudd».

Kan skje igjen

Den siste ukes hendelser viser med all tydelighet at AfD, som ble det tredje største partiet ved siste parlamentsvalg, kan få makt i tysk storpolitikk.

Dette er nettopp dette mange politikere frykter: Har man først krysset linja, vil det skje igjen.

For det som skjedde i Thüringen var en milepæl for AfD – og ikke minst en triumf for Björn Höcke. Det er ikke mange som tviler på at den svært kontroversielle Höcke sto bak dette minikuppet.

Han er leder for AfD i Thüringen, og legger ikke skjul på sine høyreekstreme holdninger, og regnes som en av Tysklands mest kontroversielle politikere. Han er faktisk under overvåkning for å være en mulig trussel mot demokratiet, og i fjor slo en tysk domstol fast at det er lovlig å kalle Höcke for fascist. Også internt i AfD er det folk som mener han er for ekstrem.

[ Per Anders Hoel var på «familiefest« med AfD før lokalvalget i Thüringen. Der var Björn Höcke. Men der var ingen barn, flest middelaldrende menn. – Vi vil ikke ha dagens velkommenkultur, vi vil ha en avskjedskultur, sa Höcke til stor applaus fra de frammøtte ]

Fremmedfiendtlig

Höcke viker ikke unna nasjonalistisk og fremmedfiendtlig retorikk som når han tordner mot «afrikaniseringen av Europa». Han leder en egen fløy – Der Flügel (Fløyen) i partiet, der han fra en «patriotisk plattform» presser på for å flytte AfD i enda mer høyreradikal retning.

Om det jødiske minnesmerket i Berlin har han uttalt: «Vi tyskere er de eneste menneskene i verden som har plantet et minne om skam i hjertet av hovedstaden».

Det er politikere som mener at man må få en mer avslappet tilnærming til samarbeid med AfD – for partiet er kommet for å bli. Man kan ikke stikke hodet i sanden og late som de ikke finnes. Samarbeid på lokalplan er jo der allerede.

– Vi må lære oss å håndtere dem på en moden måte, sa en CDU-politiker.

Men når man ser på hva Höcke og hans tilhengere faktisk mener og sier, er det ikke lett.

For normalisering av det ekstreme er noe av det farligste. Det kan skje nesten umerkelig. Derfor er de kontante og sterke reaksjonene i Tyskland etter Thüringen-skandalen svært viktige. Så må de spørre seg hva de skal gjøre med utviklingen av høyrenasjonalisme og ekstremisme i Tyskland.