– Jeg har lenge hatt den oppfatningen at de landene som har statsborgere som reiser for å krige i Syria, og slutte seg til IS, har en forpliktelse til å straffeforfølge dem. Ellers blir disse forbrytelsene i praksis straffefrie, sier Thorbjørn Jagland.
Den tidligere utenriksministeren og Europarådet-sjefen reagerer på at Norge slik han ser det fraskriver seg ansvaret for egne statsborgere. Han peker på at rådet har jobbet mye med hvordan terrorismen skal bekjempes på grunnlag av rettsstatens prinsipper og internasjonal rett, gjennom blant annet konvensjoner og retningslinjer.
– Jeg tror dette er grunnen til at flere medlemsland har bestemt seg for at det er tryggere å hente fremmedkrigerne hjem, sier han.
· DEBATT: Hareide: «Vil Frp ut av regjering er det ingen som bør stoppe dem»
Sikkerhet
– Frp sier det er en fare for Norges sikkerhet å hente IS-kvinner hjem. Men du mener det er motsatt?
– Det er motsatt. Vi er sikrere når de er i fengsel, hvor vi kan rehabilitere dem, enn når de er på frifot utenfor Europas grenser. Disse menneskene eksisterer. Hvor er de om fem år, hvis ingen gjør noe? De vil kanskje slutte seg til nye terrororganisasjoner, sier han.
Like viktig synes han det er å gi et klart signal til egne statsborgere om at å delta i internasjonal terror får følger. Jagland mener at man ikke kan skyve ansvaret for norske statsborgere over på syriske myndigheter eller de kurdiske selvstyremyndighetene. De har bedt om at Norge og andre land henter egne borgere og rettsforfølger dem selv.
Flere land, som Tyskland og USA, har gjort dette. USA pekte på sikkerhet som et viktig argument for å hente dem ut av leirene, og har bedt andre vestlige land ta ansvar for egne borgere.
– Kan ikke la krigsforbrytere gå fri
– Jeg vet at det er komplisert å få dem hjem. Jeg kjenner ikke til hvilke virkemidler man rår over. Men kvinnene bør i det minste være klar over at hvis de kommer til Norge, vil de kunne få en rettferdig rettssak og straff. De som ikke vil, kan man ikke bare gi opp å få hjem, som om de da automatisk fordufter. For det gjør de ikke, sier han.
Han mener Norge svikter viktige rettsprinsipper ved å la potensielle krigsforbrytere gå fri.
– Man plikter å straffe krigsforbrytelser. Gir man opp det, har man gitt opp noe veldig verdifullt. Etter 2. verdenskrig ga man ikke opp å finne dem som hadde begått forbrytelsene – uansett hvor lang tid det tok og hvor de befant seg.
· LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: «Utenriksministerens viktige rolle i denne saken viser at Frp er isolert med sin harde linje»
At flere av kvinnene ønsker å bli i Syria, fratar ikke Norge forpliktelsen å gjøre det som er mulig for å stille dem for retten – med tanke på alvoret i IS' forbrytelser, mener han.
– Skal vi helt uten videre bare si at de får straffefrihet? De kan gjøre hva de vil og være hvor de vil, så lenge de ikke er i Norge? Er ikke det et farlig prinsipp å anvende?
Internasjonal domstol lite trolig
«Jagland bør heller bruke tid og krefter på å få etablert en internasjonal straffedomstol, snarere enn å prøve å være opposisjonspolitiker i Norge». I en e-post til Vårt Land kommenterer justisminister Jøran Kallmyr (Frp) slik Jaglands utspill om at Norge har et ansvar for å straffeforfølge IS-kvinnene.
Jagland selv kategoriserer muligheten for at det opprettes en internasjonal domstol, som etter Balkan-krigene, som usannsynlig. ICC, Den internasjonale straffedomstolen, tar bare sakene om det ikke finnes myndigheter som kan føre sakene selv, påpeker han.
Rett til å straffeforfølges her
Det gjør det i denne saken – for eksempel hjemlandet. Hvis noen av kvinnene selv vil vende hjem for rettergang, har Norge forpliktelser i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som binder medlemslandene.
– Hvis dem det gjelder skulle melde seg og si at de vil tilbake til Norge og ta sin straff her, da er det etter min mening klart at de har krav på det. De er statsborgere. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er veldig tydelig på det, sier han.
· LES OGSÅ: Redd Barna raser: ingen planer for andre norske Syria-barn
Når det gjelder argumentet om at man kan presse kvinnene til å gi fra seg barna for at de skal få hentes hjem, mener han man må se på artikkel 8 i Konvensjonen om retten til familieliv.
– Man kan ikke uten videre skille en familie. Det må visse prosedyrer til.
Uthuler forpliktelser
Jagland mener saken er den siste i en lang rekke av eksempler som viser at Norge forsøker å uthule sine internasjonale forpliktelser.
– Jeg opplever at det er et politisk klima i Norge der man tøyer grensene så langt som mulig. Og så langt som mulig unngår man å gjennomføre forpliktelsene man har, sier han.
Jagland viser til at Norge har vært pådrivere for blant annet menneskerettighetene, barnekonvensjonen og internasjonale domstoler. Norge har også jobbet for at flere land skal tilslutte seg internasjonale konvensjoner.
– Etter hvert er det litt for mange eksempler på at man tenker at vi kanskje nettopp på grunn av det kan gjøre som vi vil selv, sier Jagland.
Jagland sier han alt da han satt som stortingspresident opplevde en motstand i staten og visse juridiske miljøer mot at man i det hele skulle gå lengre i å lovfeste og grunnlovsfeste rettigheter.
– Den kulturen har nok befestet seg mer i ettertid, i for eksempel i NAV-skandalen. I stedet for å gjøre det man kan for å oppfylle sine forpliktelser, prøver man å minimere dem.
FLERE SAKER OM IS-KVINNENE OG DERES BARN:
· VÅRT LAND MENER: «Et menneske slutter ikke å være norsk selv om det er kriminelt»
· – Vi må ikke se oss blinde på forestillingen om en naiv jihadistbrud
·Eks-utenriksminister: Vi kan finne norske IS-barn
LES MER:
Veslemøy Østrem: «TV-serien om 22. juli er god traumeterapi for oss som folk»
---
IS-kvinnene
- Etter lang strid bestemte regjeringen seg for å hente hjem en IS-kvinne med et sykt barn fra Syria. Frp sto utenfor beslutningen. Kvinnen er siktet for deltakelse i terrororganisasjonene IS og Nusrafronten.
- Totalt har i overkant av 100 personer med tilknytning til Norge reist til konfliktområdene i Syria og Irak etter 2012.
- Rundt 20 personer har fortsatt usikker status, men det antas at flere av dem kan være døde. Blant dem er om lag ti kvinner.
- Etter det UD kjenner til er det nå fire norske kvinner og fire norske barn igjen i kurdiskkontrollerte leirer i Syria. Ingen av dem har bedt om bistand for å komme hjem til Norge.
- Kilde: Vårt Land, NTB
---