Både i KrF og Venstre var lettelsen stor da det ble klart at den mye omtalte syke gutten i Al-Hol-leiren var fraktet ut av Syria. De to partiene har god grunn til å være lettet over at gutten, hans mor og søster blir hentet hjem. Selvsagt er dette viktigst for familien det gjelder. Men det er også en viktig seier for regjeringens to minste partier. Dessuten er saken en pekepinn på regjeringens tenkning og sinnelag, når alt kommer til alt.

Humane hensyn

Saken viser at Norge og den norske regjering er villig til å la humane og menneskelige hensyn veie tyngst, og at et barns liv er aller viktigst i en slik vanskelig sak. Det er verdt å merke seg at Høyres utenriksminister Ine Eriksen Søreide har gjort en stor innsats for å få den syke gutten og hans mor hjem. Dette viser at Frp er isolert i sin harde og uforsonlige linje i regjeringen.

Men det viser trolig også at regjeringen tenker norsk sikkerhet i et litt større og mer langsiktig perspektiv enn Frps snevre behov for å snakke til egne velgere.

Frp har vært svært tydelig på at Norge ikke skal løfte en finger for å få hjem mødre som selv har tilsluttet seg IS. Men foreløpig tyder lite på at Frp faktisk går ut av regjeringen på denne saken, selv om Siv Jensen onsdag kveld truet med nettopp det. Når det er sagt, er denne saken velegnet for Frp til å forlate regjeringen, dersom partiet skulle ønske å gå ut. Trolig er de mer opptatt av å bruke saken til å få gjennomslag i andre asyl- og innvandringssaker i neste runde, slik som innstramminger i familiegjenforening.

Lettelse i Frp

Dessuten er denne saken ikke bare negativ for Frp – rent partistrategisk. For selv om både Frps olje- og energiminister Sylvi Listhaug og partiets stortingsrepresentant Jon Helgheim har brukt harde ord i media om hjemhenting av IS-kvinnen, så er det også en viss lettelse å spore i deler av partiet over at saken er over. Nå slipper Frp å ta skylden dersom gutten dør i leiren. Samtidig har de fått markert sitt ståsted svært tydelig. De har fått vist at det er Frp som uten sammenligning er aller hardest i klypa i denne typen spørsmål.

Ingen dissens

For denne saken viser med all tydelighet at retorikken og markeringsbehovet er det aller viktigste for Frp. Et eksempel er at Listhaug og Helgheim har påstått at Frp har tatt «dissens» i saken. Helgheim sier blant annet: «Vi tar dissens fordi de er det sterkeste vi kan gjøre, uten å gå ut av regjering».

Men Frp har ikke har tatt dissens, og dermed ikke «brukt det sterkeste kortet» de kan bruke. Dette gjøres kun dersom en sak behandles i statsråd. En hjemhenting av en familie er ikke en stor nok sak til å behandles i statsråd.

Det interessante aspektet ved denne overdrevne og feilaktige ordbruken viser alle verden Frps behov for å fremstå harde i klypa.

Norsk sikkerhet

Et annet interessant aspekt ved Frps retorikk er at de hevder at de er det eneste partiet som setter «norsk sikkerhet først». Dette var en retorikk Listhaug også brukte mot Ap i sin mest kjente Facebook-oppdatering, og som førte til at hun måtte forlate regjeringen. Den gangen ville Frp svekke domstolenes rolle, ved å fjerne behandlingen av utkastelse av potensielle terrorister fra domstolen og legge det til regjeringen. Listhaug påsto at Aps forslag om å nedsette en hurtigarbeidende domstol, var å sette terroristenes rettsikkerhet først. Hennes eget ønske om å svekke domstolen, nektet hun imidlertid å svare for. Hun ville heller ikke svare for at populistiske partier flere steder i verden svekker både domstoler, akademia og media ved å la sterke politikere få økt makt.

Nå er retorikken den samme, men denne gangen treffer retorikken ironisk nok også USA og Donald Trump. For under Trumps politiske ledelse har USA, per november 2019, tatt hjem seks menn, tre kvinner og ni barn som hadde vært tilknyttet terrororganisasjonen IS. Dette skrev New York Times i en leder 13. januar. Dette er et høyt antall, fordi USA hadde relativt få IS-krigere. Mens et land som Frankrike hadde 1700 IS-krigere, så hadde USA kun 300. Til sammenligning hadde Norge rundt 80.

På samme måte som Norge har USA en lovgivning som gjør det mulig å straffeforfølge IS-krigerne når det kommer hjem. Slik lovgivning mangler flere av de europeiske landene.

Når USA henter så mange mannlige IS-krigere hjem er det nettopp av sikkerhetsmessige grunner. De ønsker å ha kontroll over egne IS-krigere og sikre seg mot at disse tar seg inn i USA på egne vegne og planlegger terror på amerikansk jord.

En sikkerhetsutfordring

Frp har åpenbart ikke tenkt i disse baner, og er mest opptatt av å framstå tøffe overfor egne velgere. Dersom Frp vinner gjennom i andre slike saker kan vi få en situasjon der IS-krigerer og deres barn med norsk pass om noen år tar seg inn i Norge på egen hånd. Barna har da vokst opp under svært tøffe forhold i syriske leire. Noe av dem kan være sterkt radikalisert av denne oppveksten. Barna kan i tillegg kjenne seg sviktet av den norske stat. Frps motstand mot å hente hjem IS-krigere og deres familier, kan dermed gi Norge en sikkerhetsutfordring.

Det er underlig at ikke utenriksministeren eller statsministeren snakker om akkurat dette. Men det er mulig de allerede har strukket Frps strikk langt nok i denne saken.

 

LES OGSÅ: Tybring-Gjedde krever avstemning om Frp skal fortsett i regjering

LES OGSÅ: Alfred Bjørlo: Det er mulig å gjenreise Venstre

LES OGSÅ: Dødshjelp splitter Venstre