– Åpen folkekirke surfer på en bølge fra fire år siden ved fremdeles å fokusere på vedtaket om likekjønnet vigsel. De sier at man vet hva man får når man stemmer på dem, nemlig at de kjemper for fortsatt likekjønnet vigsel. Men den saken er ikke på dagsorden, sier Erling Birkedal, som står øverst på Nominasjonskomiteens liste i Borg bispedømme.
Han er også medlem av den nasjonale styringsgruppa for nominasjonskomiteene. I debatten før kirkevalget har kandidater fra Åpen folkekirke advart om at kandidater på nominasjonskomiteenes lister ønsker omkamp om vigselsvedtaket.
Advarslene kommer også fra egne rekker. I går advarte Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg, kandidat på Nominasjonskomiteens liste i Oslo, om at en stemme til ham kunne resultere i at konservative kandidater kommer inn isteden.
Kandidatene på nominasjonskomiteenes lister stiller ikke på et felles program. Vårt Land har derfor sendt ut et spørreskjema til de 154 kandidatene på nominasjonskomiteens lister. Av disse har 115 svart ja eller nei på spørsmålet: «Vil du arbeide for å reversere vigselsvedtaket fra 2017?» Det finnes flere grunner til at noen har ønsket å la være å svare (se faktaboks). Resultatet er imidlertid tydelig:
Bare fire av kandidatene har svart at de vil jobbe for å reversere vigselsvedtaket.
Konstruert debatt
Birkedal mener undersøkelsen viser at det ikke er noen fare for at nominasjonsliste-kandidater skal forsøke å reversere vigselsvedtaket.
– Vi ønsker ikke at det nå skal dreie seg om denne saken én gang til. Hovedbudskapet er at tiden er inne for å vie seg til kirkens kjerneoppgaver.
Den konservative interessegruppen Frimodig kirke, som ikke selv stiller liste til valget, har isteden anbefalt velgerne å gi personstemmer til konservative kandidater på nominasjonslistene. Birkedal sier han kjenner til mange som har sagt nei til å la seg anbefale av Frimodig kirke.
Han mener at det uansett vil være svært vanskelig å gjøre om vedtaket, blant annet fordi det har støtte hos biskopene.
– Man kan ikke forandre liturgisaker uten at flertallet av biskopene vil det, og de er ikke på valg, sier han.
– Kunne nominasjonskomiteenes lister vært mer tydelige på hva den enkelte kandidat mener?
– Ja. Vi lærer jo av dette, men da Nominasjonskomiteen spurte oss om ulike spørsmål, var ikke dette blant spørsmålene vi fikk. Når folk skulle lage en selvrepresentasjon og si hva en personlig er engasjert i, finner man heller ikke så mye om dette. Spørsmålet om reversering av vigsel er oppkonstruert og brukes valgtaktisk av Åpen folkekirke og andre.
LES MER: Den store guiden til kirkevalget
Tvilerne
En av dem som stilte seg tvilende til å delta på undersøkelsen, er Jostein Ådna, førstekandidat på Nominasjonskomiteens liste i Stavanger bispedømme. Ådna er kritisk til at spørsmålsformuleringen ikke gav mulighet for å nyansere svaret. Et lite knippe kandidater på Nominasjonskomiteens liste har kommet med liknende tilbakemeldinger.
– Min nyansering er at nei, jeg kommer ikke til å arbeide for å reversere vigselsvedtaket i den kommende fireårsperioden i Kirkemøtet. Men jeg er fremdeles av den oppfatning at saken ikke var tilstrekkelig utredet, sier Ådna.
Ådna mener at synet på vedtaket om likekjønnet vigsel kan deles inn i fire grupper:
• Pådriverne for likekjønnet vigsel, slik som Åpen folkegruppe.
• De som prinsipielt mener at ekteskapet er for mann og kvinne, men mente at det beste var kompromisset at kirken vedtok to syn.
• De som stemte imot vedtaket, men valgte å bli i kirken.
• De som forlot kirken som følge av vedtaket.
Ådna mener at de ulike kandidatene må godta at det nå finnes to likestilte syn i kirken.
– Da må folk få lov til å forfekte sitt teologiske syn og si at de ønsker en ordning som svarer til dette synet. Men meningsutvekslingen og debatten må foregå på en respektfull måte.
Ådna understreker at han skjelner mellom sitt teologiske standpunkt og pragmatikk.
– Jeg ønsker bare å svare for perioden jeg stiller til valg på, men på lengre sikt vil jeg ha ryggdekning til å velge andre ting, sier han.
Han sier han likevel er inneforstått med at jo lengre tid som går, desto vanskeligere blir det sannsynligvis å endre på vigselsvedtaket.
– Ikke overdrevne advarsler
Leder Gard Realf Sandaker-Nielsen avviser at Åpen folkekirke overdriver når de advarer om konservatives innflytelse på nominasjonslistene. Han peker på at undersøkelsen ikke kartlegger hvilket syn kandidatene har på ekteskapet eller LHBT-saker.
– For vår del er det viktigste at folk får vite hva kandidatene mener om ulike saker. Det har det vært vanskelig å finne ut av om de som stiller på nominasjonskomiteenes lister.
– Erling Birkedal mener at det på kort sikt er umulig å reversere vigselsvedtaket, og at det derfor er en konstruert debatt?
– Det er ikke vi som har skapt denne diskusjonen. Vi sørget for at Dnk nå vier to av samme kjønn og ønsker ikke debatt om verken ekteskapet eller LHBT. Men det stiller en annen liste til valg, Bønnelista, som mener at vedtaket er feil. Da er dette noe vi selvsagt må forholde oss til.
– Men dersom det i praksis er umulig å reversere vigselsvedtaket: Hvorfor la valgkampen handle om dette, og ikke saker som kirkeordning?
– Kirken har en lang historie med å holde LHBT utenfor. Det er to år siden vi begynte å vie to av samme kjønn. Når det er mennesker som tydelig ikke ønsker homofil vigsel, havner vi igjen i den situasjonen at LHBT holdes ute. Da er det ikke en konstruert problemstilling. Åpen folkekirke er garantister for at LHBT blir behandlet bra i kirken, sier han.
---
Undersøkelsen
- Vårt Land har sendt ut et spørreskjema til de 154 kandidatene på nominasjonskomiteenes lister til bispedømmerådene. Vi spurte kandidatene: «Vil du arbeide for å reversere vigselsvedtaket fra 2017?»
- 111 svarte nei, fire svarte ja.
- Det finnes flere grunner til at noen har ønsket å la være å svare: Noen reagerte på at et ja/nei-spørsmål ikke gir rom for nyansering, andre sa de ikke ville svare av private årsaker. Minst én har begynt i jobb som medfører at hans kandidatur er trukket. Andre har rett og slett vært vanskelig å komme i kontakt med.
- Noen svarte at de i utgangspunktet er motstandere av likekjønnet ekteskap, men støtter vedtaket om to syn som et pragmatisk kompromiss.
---