Nyheter

Hennes seier kan vise vei for Støre

ANALYSE: På Danmarks nasjonaldag onsdag ble Mette Frederiksen i realiteten utpekt som landets neste statsminister. Jonas Gahr Støre vil nok se mer til danske enn til svenske sosialdemokrater før neste valg.

Det blir politisk fargeskifte i Danmark etter onsdagens valg. Mette Frederiksens Socialdemokratiet gjorde isolert sett ikke noe knallvalg, med en liten tilbakegang siden valget de tapte i 2015, men fikk med seg en mye større rød blokk etter at danske velgere tok en kraftig venstresving.

LES MER: Dansk, rødt og kritthvitt

Norsk unntak i rødt Norden

Det gjenstår krevende forhandlinger for Mette Frederiksen før hun etter alle solemerker kan danne en mindretallsregjering med Socialdemokratiet alene i regjering. Dermed vil Norge stå igjen som eneste land i Norden med konservativ regjering, selv om det også her i lang tid har vært et ganske solid mandatforsprang for de rødgrønne på meningsmålingene.

Det er imidlertid mer enn to år fram til stortingsvalget, og allerede høstens lokalvalg kan potensielt påføre Arbeiderpartiet nederlag i flere storbyer, og svekket oppslutning på landsbasis.

Mye avhenger av hvilket innhogg bompengepartiene gjør i byer som Bergen og Stavanger, og om de nye bomstasjonene i Oslo vil være dråpen i begeret som gjør at Raymond Johansen og hans rødgrønne byrådsvenner bare får et fireårig gjestespill i hovedstaden. Taper Ap makten i både Oslo og Bergen, vil det være en klart svekket Støre som skal føre partiet mot valget i 2021.

LES OGSÅ: Bommen gikk ned for Frp

Dansk veivalg kan inspirere

I så fall kan en liten trøst for Ap-lederen bli å peke på danskenes veivalg, for det er påfallende likheter mellom det som nå skjer med de to sosialdemokratiske søsterpartiene.

Særlig to grep ser ut til å stå bak når Socialdemokratiet og Mette Frederiksen sikrer seg statsministermakten. Partiet vil videreføre de borgerliges stramme innvandringspolitikk, men gjennomføre en omfordelende venstredreining i velferdspolitikken, der man er ærlig om at dette skal finansieres med flere skatter og avgifter.

Denne kombinasjonen gav likevel ingen prosentmessig framgang for partiet, som endte med en oppslutning på knappe 26 prosent. Det betyr krevende avveininger for partiet, som blant annet må forhandle med den største valgvinneren: Det innvandrings- og sosialliberale Radikale Venstre, som på forhånd fikk beskjed fra Frederiksen om at partiet ikke vil få noen som helst innflytelse på den nye, strenge utlendingspolitikken.

Radikale Venstre har vært med i samtlige seks regjeringskonstellasjoner Socialdemokratiet har ledet de siste 26 årene, men blir det altså ikke denne gang.

LES OGSÅ: Ekstremist kan mobilisere muslimer

Styrker den røde siden

SVs danske søsterparti Socialistisk Folkeparti gjorde et knallvalg, og blir en viktig støttespiller for Frederiksens mindretallsregjering. SF har med en viss suksess fulgt hovedstrømmen i dansk politikk ved å stille relativt strenge krav til innvandrere og flyktninger, og begrense innvandringen, men likevel med klar avstrand til de mest restriktive tiltakene.

Generelt opplever de danske og norske arbeiderpartiene noe av det samme: De henter «arbeiderstemmer» fra høyresiden ved løfter om å trygge velferden og stramme innvandringspolitikken, men mister samtidig mange skuffede velgere til partier lenger ute på venstresiden som oppfattes å føre en mer human flyktningpolitikk.

Dette styrker uansett rød side. I Danmark ble den store gevinsten for Mette Ferderiksen at innvandringskritiske Dansk Folkepart ble langt mer enn halvert siden forrige valg, og flesteparten av avhopperne løste overgangsbillett til den røde «Mettebussen».

LES MER: Spilte innvandringskortet

Løkke Rasmussens «kriseforlik»

Den danske valgkampen fikk en uventet dreining da statsminister Lars Løkke Rasmussen lanserte boken «Befrielsens øyeblikk» der han tar til orde for et samarbeid over midten i dansk politikk, mellom hans borgerlige parti Venstre og erkerivalene i Socialdemokratiet.

Dette gjentok han i en dristig taktisk manøver to dager før valget, da han sa farvel til sine blå regjeringspartnere og heller ville danne en moderat midten-regjering sammen med Frederiksens parti. Taktikken lyktes bra – Venstre gjorde et meget godt valg med en framgang på nesten fire prosentpoeng.

Hans begrunnelse for et slikt tverrpolitisk «kriseforlik» er bekymring for at ytterfløyene både til høyre og venstre skal få vokse seg sterkere, både i Danmark og mange andre europeiske land.

Løkke Rasmussens utspill ble avvist, men er ikke helt ulikt den tankegangen Stefan Löfven fulgte etter det svenske valget i fjor høst. Der gjorde den voldsomme framgangen til det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna enhver regjeringsdannelse omtrent umulig, fordi ingen ansvarlige partier vil samarbeide med det skandaleombruste, ytterliggående partiet.

LES OGSÅ: Sosialdemokratisk opptur

Høyrepolitikk for «sossarna»

For å danne regjering med Miljöpartiet, måtte Löfven derfor først inngå en bred avtale med de borgerlige partiene Centerpartiet og Liberalerna, som tvinger ham til å føre en langt mer borgerlig politikk enn partiet hans har hatt for vane.

Dermed vil en regjeringsjaktende Jonas Gahr Støre ha tre ganske ulike nordiske «modeller» å studere de neste to årene, for i Finland sitter en sosialdemokrat, Antti Rinne, i statsministerstolen med fire regjeringspartnere etter årets valg.

Mye tyder på at den danske modellen er mest nærliggende for Støre. Også Ap har tatt steget til venstre i arbeidslivs- og velferdspolitikken og strammet til på innvandringsfeltet. Samtidig sliter Ap med å etablere en troverdig politikk for den grønne omstillingen som kan bli et hovedtema før 2021-valget, slik klimaspørsmålet har vært i denne danske valgkampen.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter