Ønsker at klær bærekraftmerkes

– Skal vi lykkes med å redusere klesavfallet, blir kvalitet og holdbarheten i tekstilene helt avgjørende, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

En undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO forteller at mange ønsker å gjenbruke klær, gjennom arv, bruktkjøp og leie. Den viser også at vi i gjennomsnitt har 80.4 kilo klær hver. Hvert år kaster hver av oss 23 kilo tekstiler i avfallet.

For å bidra til å redusere dette, ønsker Forbrukerrådet en ny form for standardisert informasjon, likt det klær har for blant annet vasketemperatur.

LES MER: Foreslår miljøavgift på bomull

Mobilapp

Blyverket roser en rekke tiltak som allerede er blitt gjennomført, blant annet mobilappen Tise, som lar folk kjøpe og selge brukte klær. Den har flere hundre tusen brukere.

– Plattformer som Fjong lar oss leie mange typer klær. Turtøyprodusenter tilbyr og markedsfører reparasjon av tøy. Det er en dreining blant både næringsliv og forbrukere, og vi ønsker å forsterke den fra myndighetshold, sier hun.

LES MER: Ber om at folk ikke vasker buksene sine

Sirkulærøkonomi

Disse tiltakene inngår i såkalt sirkulærøkonomi, som er et prinsipp om at ressurser skal forbli i utnyttes lengst mulig før de kastes. Det kan gi store miljøgevinster.

– Naturvernforbundet har en undersøkelse som viser at hvis man bytter tre plagg istedenfor å kjøpe nye i løpet av et år, tilsvarer det å la bilen stå i fem-ti dager, sier Blyverket.

Forbrukerdirektøren mener merking kan gjøre mye for å hjelpe forbrukerne med å gjøre miljøvennlige valg. Det vil i neste omgang stimulere til at produsentene leverer miljøvennlige produkter.

LES MER: Vi vasker i stykker klærne våre

Ikke dyrt

– God kvalitet er koster gjerne mer. Hvordan kan det påvirke for eksempel familier med dårlig råd?

– Det er ikke lenger sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøper du en billig t-skjorte, legger du ikke nødvendigvis all kvalitet og bærekraft på båten, sier Blyverket.

Hun mener også at de med dårligst råd har fordel av sirkulærøkonomi.

– Forbrukere tar selv initiativ til byttedager i nabolaget, i idrettslaget, og lignende steder, Vi vet at det begynner å bli mer trendy å ta slike valg.

LES MER: Kjøper mer – er mindre fornøyde

EU jobber

Forbrukerdirektøren innrømmer at det er større aktører i industri og bransje som vil avgjøre. Derfor mener hun det er viktig at EU jobber aktivt for overgangen til sirkulærøkonomi. I 2015 vedtok EU-kommisjonen en handlingsplan for dette.

– Miljø og handel kjenner ingen landegrenser. Det er viktig å få på plass felles standarder, og ikke minst god og obligatorisk informasjon, så forbrukerne kan ta et miljøvalg uansett hvor de handler klær, sier Blyverket.

LES MER: Villig til å betale mer om arbeiderne får bedre betalt

Samspill

Regjeringen legger fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikk før sommeren der de blant annet peker på bærekraftig forbruk som et innsatsområde i tiden framover, opplyser statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) i Barne- og likestillingsdepartementet til Vårt Land.

Blyverket mener det er samspillet mellom regulerende myndigheter, innovative næringslivsaktører, og forbrukere som tar gode valg som skal føre forbruket i riktig retning.

– Mange store kleskjeder har sluttet seg til Initiativ for etisk handel (IEH). Jeg ser også at mange kjeder ønsker å bidra til bytte og resirkulering, sier hun.

LES MER: – Gjenbruk av klær løser ikke problemet

Varner positive

Varner-gruppen, som eier kleskjeder som Cubus og Dressmann, reagerer positivt på initiativet fra forbrukerdirektøren.

– En økende del av klær som selges av Varners kjeder er merket med miljømerker som Svanen, Fairtrade med flere. Varner stiller seg positiv til merking som gjør det enklere for kunden å velge bærekraft og god kvalitet, skriver pressekontakt Julie Eckhardt i en e-post.