Kjøper mer – er mindre fornøyde

«Det er vanskelig – og ofte umulig – å virke velkledd i klær av dårlig kvalitet», het det i Waldemar Brøggers bok Skikk og bruk fra 1960. Siden da har mengden klær vi kjøper økt massivt.

– Selv om veksten har vært overveldende, har den ikke ført til at folk er mer fornøyd med hvordan de ser ut. Det er en produksjon ute av takt med seg selv. Vi bruker stadig mer ressurser på at vi ikke blir bedre kledd, sier Ingun Grimstad Klepp, forsker i Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

Hun har nylig oppsummert klesforbruket i Norge, sammen med kollega Kirsi Laitala. Noe av det forskerne ser, er at vi ikke har peiling på hvor mye klær vi har. Ut fra importstatistikk og brukstid anslår de hver av oss har i snitt 359 plagg. Åtte prosent av dem blir aldri brukt. Det handler særlig om klær kjøpt på salg eller klær vi har fått i gave. Vi kaster i snitt 23 kilo klær per person i året. Rundt ti kilo av dette kommer fra private husholdninger. Det tilsvarer rundt én t-skjorte i uka.

LES OGSÅ: Sju av ti vil betale mer for klær hvis arbeiderne får bedre betalt

Kona finner

Ali Sajjadi er på Dressmann ved Karl Johan i Oslo sammen med kona Maryam Waizi og sønnen for å bytte klær. Han forteller at kona finner klær på tilbud når hun er på turer i sentrum.

– Klærne hun kjøper er fine, men noen ganger passer de ikke så bra. Da må vi komme tilbake og bytte, sier han.

– Er det vanskelig å kjøpe klær?

– Noen ganger. Men hvis jeg ser noe jeg liker, kjøper jeg det gjerne hvis jeg har råd. Ellers må jeg vente til det kommer på tilbud, sier Sajjadi.

Waizi og Sajjadi er studenter og opprinnelig fra Afghanistan. Nå er hun ofte ute og triller sønnen på snart seks måneder.

– Jeg vil at han skal ha på seg nye klær, men han bryr seg ikke så mye om det, sier hun.

– Kjøper dere mye klær?

– Det hender når kvinner i vår kultur er sammen at jeg tenker: Ja, vi kjøper mye, men er ikke fornøyd og synes at vi ikke har nok klær, sier Waizi.

Mannen hennes mener klær i butikkene i Norge har bra kvalitet, men tror det er lett å kjøpe for mye.

– Man blir psykologisk påvirket når man ser at andre kjøper. Etter en stund har man masse klær i skapet, men ser at de ikke passer. Så må man kaste dem ut og kjøpe nye klær. Vi har en venn som kaster mange klær som fortsatt har lappen på. Jeg tror kvinner gjør det oftere enn menn. Jeg ønsker ikke å være slik, sier Sajjadi.

LES KOMMENTAR: Men vil etikkmerking endre våre vaner?

Mangler kunnskap

Forsker Ingun Grimstad Klepp understreker at klær gitt i gave både kan treffe og bomme. Vi kan bli ekstra glad i klær vi får, fordi vi liker gaven eller er glad i den som har gitt. Det som ofte treffer dårligst, er klær vi får gjennom foreninger, bedrifter og arrangementer, med logo på.

Brøggers Skikk og bruk fra 1960 advarer mot mange og dårlige klær, og anbefaler få, solide klær som vedlikeholdes godt. Klepp understreker at det krever kunnskap, både for å kjøpe, men også at man kan reparere og vite hvordan man tar vare på ulike typer klær.

Hun mener at den kunnskapen er lav, både blant kjøpere og dem som selger klær. Markedsføringen handler sjelden om at klærne er gode eller sterke. Sifo-forskeren skulle gjerne sett at det ble undervist mer i skolen om klær, materialer og vedlikehold.

Men Klepp understreker at ansvaret ikke ligger bare på kjøperne. Hun etterlyser mer regulering av tekstilbransjen, og mener klær bør få merking. Klepp ser også på hvordan mer klesproduksjon kan foregå lokalt i Norge.

LES OGSÅ: Foreslår miljøavgift på bomull

Følg oss på Facebook og Twitter!

Prøve på

Hos Dressmann gir selgerne ett klart råd: Prøv klærne.

– I alle fall i herrebutikker synes mange det er tiltak å prøve. Men vi prøver å råde dem til det. Vi har seks måneders åpent kjøp, men det er en terskel å gå tilbake til butikken og returnere, sier Maren Moldskred, selger hos Dressmann.