Dette er Venstres glemte distriktsopprør

– Frustrasjonen handler om at sakene Venstre har plassert i utstillingsvinduet de siste årene har vært veldig storbydrevne, sier Alfred Bjørlo, ordfører i Eid i Sogn og Fjordane.

I dag og i morgen skal Venstres drøfte vinterens store stridstema i partiet: Distriktspolitikk. Landsmøtet skal vedta en uttalelse med forslag til ny politikk.

LES MER: Slik kan Venstre ha kurs mot katastrofe

Storbyparti

Vårt Land har jaktet det egentlige distriktsopprøret og snakket med kjente Venstre-folk utenfor sentralapparatet. Hvor er det skoen trykker?

Opprørskheten varierer, men ett svar går igjen: Venstre fremstår som et storbyparti besatt av saker som fremmedgjør velgere, medlemmer og tillitsvalgte i distriktene. For eksempel nei til felling av ulv, vern av myr og nedleggelse av pelsdyrnæringen. Flere reagerer på at de to siste ble feiret som Venstres store seiere i Granavollerklæringen.

– Dette er Venstres politikk, men måten den profileres på fremmedgjør. Det ble heller ikke vist finfølelse overfor de berørte, sier Ingebjørg Winjum, ordfører i Granvin i Hordaland.

På samme måte er det på andre felt, skal vi tro Alfred Bjørlo og Eivind Brenna:

– Snakker Venstre om miljø, er det tog eller trikk som vises fram – ikke en miljøvennlig hurtigbåt på Vestlandet, sier Eid-ordføreren.

Eivind Brenna, ordfører i Vestre Slidre, er mildere stemt. Men han er misfornøyd med at «kommunikasjonsfolkene våre» ikke klarer å vise fram distriktsseirene som faktisk ligger i Granavollerklæringen.

Alfred Bjørlo sier det sterkere:

– Venstre lar Høyre og Frp få fronte nærings- og distriktspolitikk som vi har kjempet fram. I stedet fronter Venstre forbudssaker som vern av myr. Det sier noe om hvor våre sentrale profilers engasjement ligger og gjør noe med helhetsinntrykket.

LES MER: Slik kan Venstre ha kurs mot katastrofe

For smalt

Smertepunktene bak distriktsopprøret er sammensatte, viser Vårt Lands ringerunde. Det handler ikke bare om at Venstre oppleves for urbane, men også for smale, mener Gunhild Berge Stang:

– Distriktsopprøret handler også om misnøye med at vi fremstår som et nisjeparti opptatt av smale saker. Hvis det etterlatte inntrykket blir at vi bare er opptatt av mikrobryggeriers kår og vern av myr, så blir vi et marginalt parti. Det er viktige spørsmål, men de flytter ikke velgere. Da vi skulle forhandle på Granavollen gikk det ut et bilde av ledelsen rundt forhandlingsbordet – og en ulv. Da gir vi inntrykk av at ulv er det eneste som står i hodet på oss, sier Stang, ordfører i Fjaler i Sogn og Fjordane og nye Vestland Venstres fylkesordførerkandidat.

Dette frontkolliderer med flere Venstre-folks «moderate sentrumsvesen», mener hun.

LES MER: Grande avviser lederkritikken: Jeg sitter lenge

Verdispørsmål

For ordfører Ingebjørg Winjum i Granvin i Hordaland stikker bekymringen dypere. Den handler også om «retningen Venstre gradvis har tatt de siste årene».

Derfor faller mange av Venstres velgere og medlemmer fra i distriktene, mener Winjum, som lister opp utviklingstrekk som bekymrer:

En god del orker ikke å regjere med Frp.

Landbrukspolitikken har gått feil vei siden 2013, små og mellomstore bruk sakker akterut. Frp har vunnet fram, mener Granvin-ordføreren.

For lite snakk om Venstre som sosialliberalt sentrumsparti, selv om det første ordet har gjort comeback i regjering.

Svært liberale utspill om store og små verdispørsmål som aktiv dødshjelp, bioteknologi, selvbestemt abort og pils i park – særlig fra Unge Venstre. Det får prege folks bilde av Venstre i for stor grad.

– For meg er dette uhyre vanskelig. Det er bare trist at vi har havnet der vi er. Jeg har aldri opplevd en nedtur som denne, sier Winjum.

LES MER: Vil finte inn Venstre-ja til dødshjelp

Senterpartiet

Distriktsprofilene er imidlertid ikke enige. Alfred Bjørlo er helt uenig i Winjums beskrivelse av landbruket. Eivind Brenna deler ikke Winjums aversjon mot Frp.

– Protestene kommer gjerne fra folk som har vært med lenge – slike som meg. Vi drømmer oss tilbake til da sentrum sto sterkt. Det frustrerer at samarbeidsvalget står mellom Høyre og Frp eller Ap, sier Brenna.

Andre igjen, slik som fylkesleder Anja Johansen i Nordland, mener Senterpartiet er en sentral årsak til frustrasjonen:

– Sps nedsnakking av distriktene blir stående som sannheten. I overskriftenes tidsalder er det vanskelig å ta til motmæle mot slike spissformulerte «sannheter». Ikke minst for et parti som Venstre, som er et vandrende politisk seminar og ikke får dreis på å kommunisere hvem vi er og hva vi vil, skriver hun i en tekstmelding.

LES MER: Venstre-topper: Derfor sliter vi på målingene

Skylden

Heller ikke om skyldspørsmålet hersker det enighet. Noen peker på kommunikasjonsfolkene, andre på for lik bakgrunn og tankegang – «Oslo-briller». Ingen utenom Ingebjørg Winjum peker på Trine Skei Grande. Men heller ikke hun ønsker lederstrid i år.

Britt Giske Andersen, Venstres andrekandidat til fylkestinget i Møre og Romsdal, kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelser av distriktsopprør og lederstrid – selv om hun har sine ankepunkter mot Venstres distriktsprofil:

– Hvilket parti har ikke utfordringer med å stå samlet og gå i takt i 2019? Jeg opplever dette mest som at mediene har lett med lys og lykte etter kritikk mot Trine, sier Andersen.