FN: Myanmarske styrker brukte Telenor-mast under rohingya-massakre

Den ferske FN-rapporten bekrefter opplysningene som framkommer i rapporten Kaladan Press Network offentliggjorde i november, melder nyhetsbyrået DPA. Der blir det framholdt at minst 50 mennesker fra den muslimske rohingya-minoriteten ble massakrert av snikskyttere som tok seg opp i mobilmasten til Telenor og åpnet ild mot innbyggerne i landsbyen Alethankyaw i delstaten Rakhine.

Innbyggere ble drevet ut av hjemmene sine av bakkestyrker før snikskytterne åpnet ild, ifølge rapporten.

LES OGSÅ: FN ber om 8 milliarder kroner til rohingyaer på flukt

Krever stans

På bakgrunn av FN-rapporten som ble overlevert fra spesialrapportør Yanghee Lee om menneskerettigheter i Myanmar, gjentar aktivistgruppen #WeAreAllRohingyaNow sitt krav om at Telenor stanser sin virksomhet i landet.

Også en mobilmast tilhørende et annet selskap skal ha blitt brukt av regjeringsstyrkene på denne måten, framgår det av rapporten som ble overlevert FNs menneskerettighetsråd.

– Telenor var ansvarlig for at mobiltårnet ikke skulle misbrukes, sier leder Jamila Hanan for #WeAreAllRohingyaNow-kampanjen.

– Dypt bekymret

Den norske mobiloperatøren kaller opplysningene urovekkende, og bekrefter at tårnet som er nevnt i rapporten, er driftet av en av Telenors nettverksleverandører.

– Telenor har siden november søkt ytterligere informasjon om påstandene som er publisert i uttalelse på vår nettside 28. november. Vi er dypt bekymret over de påståtte forbrytelsene, samt ulovlige innbrudd og misbruk av tårnet, sier kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i Telenor til NTB.

Telenor ble gjort oppmerksom på påstandene 25. november 2018 da Kaladan Press Network publiserte sin rapport.

LES OGSÅ: Ett år siden fluktkatastrofens start

Vil ha uavhengig granskning

Konsernet har kontaktet myndighetene i Myanmar for å uttrykke sin bekymring og oppfordret dem da til å etterforske de påståtte aktivitetene knyttet til tårnet og området rundt, ifølge selskapet.

– Vi har formelt bedt om at myndighetene må etterforske anklagene, både gjennom et offisielt brev og i dialog med myndighetene, og vi vil som sagt fortsette å følge opp dette. I denne dialogen har Telenor bedt om at uavhengige tredjepartsorganisasjoner også skal være involvert i etterforskningen, sier Knudsen.

Folkemord

Telenor var et av de første internasjonale selskapene til å komme inn på det myanmarske markedet etter at militærjuntaen løsnet grepet om landet, og selskapet har drevet mobilvirksomhet i landet siden starten av 2014. Virksomheten i Rakhine ble rullet ut høsten samme år.

Det aktuelle mobiltårnet ble bygd i 2016, men det ble ikke tatt i bruk før i fjor på grunn av sikkerhetssituasjonen i området, ifølge Telenor.

– Generelt er mobiltårn ubemannet, men er inngjerdet for å holde uautoriserte personer ute fra området. Da leverandøren fikk komme tilbake til det nevnte tårnet i desember 2017, rapporterte de at en lås til gjerdet manglet. Dette var det eneste tegnet på uvanlig aktivitet. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på Kaladan-rapporten, gjennomførte Telenor egne inspeksjoner. Ingen av dem fant tegn på uvanlig aktivitet, sier Knudsen.

FN: Folkemord

Den myanmarske hæren gjennomførte to større operasjoner rettet mot rohingya-samfunn i nordlige deler av Rakhine i oktober 2016 og august 2017, da flere tusen mennesker ble drept og anslagsvis 800.000 mennesker ble drevet på flukt.

Regjeringen hevder operasjonene var legitime svar på angrep fra rohingya-opprørere mot sikkerhetsinstallasjoner i området.

FNs granskere har uttalt at operasjonene tilsynelatende var utført i den hensikt å begå folkemord.