Nyheter

Lørdag 25. august er det et år siden fjorårets raskest voksende fluktkatastrofe brøt løs i Myanmar. I løpet av få uker strømmet 700.000 rohingyaer til nabolandet Bangladesh. Det skjedde etter langvarig undertrykkelse og en folkemord-lignende offensiv mot den muslimske minoriteten fra regjeringsstyrker i delstaten Rakhine i Myanmar.

– Ett år senere må det internasjonale samfunn stanse opp og reflektere over om vi stiller nok opp for disse flyktningene. Så langt i år er bare 34 prosent av de pengene som trengs til å dekke behovene til flyktningene lagt på bordet, sier en bekymret regionaldirektør Adam Combs i Flyktninghjelpen.

LES MER: 730 barn drept

Så faren bli drept

Blant flyktningene i den enorme leiren i Coxs Bazar er åtte år gamle Mohammed Haru og familien. Han og to søsken kom seg i sikkerhet i Bangladesh etter at landsbyen deres ble angrepet og huset deres påtent, men før de klarte å komme i sikkerhet over grensen skjøt og drepte Myanmars militære faren foran øynene på sønnen.

Nå er Mohammed fortvilet over at familien for fjerde gang på et år er revet opp fra hjemmet sitt, og samtidig fra vennene. Den siste flyttingen skjedde fordi moren, som ble skutt og skadet under flukten, følte seg utrygg og ville ha husly nær slektninger et annet sted i gigantleiren.

Massivt regnvær

Da Flyktninghjelpens Adam Combs besøkte gigantleiren i Bangladesh for et par måneder siden, var forholdene kummerlige og helsefarlige. Siden har et uvanlig sterkt monsunregn gjort forholdene enda verre i den overbefolkede leiren, der det bare er 10 kvadratmeter plass per flyktning.

– Oppbyggingen av det som nå er verdens største flyktningleir er samtidig en stor belastning for lokalbefolkningen. Tross utbredt fattigdom har de med stor gjestfrihet tatt imot flyktningene, men det kan bygge seg opp konflikter dersom ikke også de lokale får mer støtte til å håndtere dette, sier Combs.

Det er allerede økt kamp om jobbene i området, med en kraftig nedgang i timelønnen blant annet for dagarbeidere i jordbruket. Fattig lokalbefolkning ser tidvis med misunnelse på laster med mat og nødhjelp som passerer dem på vei inn i leiren. Samtidig hogges det ned skog i området i et tempo på 700 tonn hver dag, i jakten på brensel til koking og oppvarming.

LES MER: Hetses på Facebook

Lever i limbo

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland påpeker at selv om rohingyaene har rett til å returnere til Rakhine-delstaten i Myanmar der de kom fra, kan ingen foreløpig garantere for sikkerheten til dem som returnerer. I realiteten lever de i limbo, uten utsikt til å kunne dra hjem i overskuelig framtid.

Myanmars leder Aung San Suu Kyi sier det er vanskelig å sette opp et tidsskjema for rohingya-returer. Hun hevder det er opp til Bangladesh å få fortgang i dette, og fastholder at den humanitære krisen og flukten var resultat av at Myanmars militærstyrker måtte slå ned på terrortrusselen fra ekstremister i Rakhine.

Nobelprisvinneren fra 1991 har måtte tåle internasjonal kritikk for unnfallenhet under det som FN og andre har kalt etnisk rensing med preg av folkemord. Mange mener den tidligere forfulgte demokratiforkjemperen har vist moralsk svikt ved ikke å stå tydeligere opp for grunnleggende menneskerettigheter.

LES MER: Trøstes av troen

Flere drap skaper frykt

Den siste tiden har flere brutale drap skapt frykt blant rohingyaene i flyktningleirene, som har utviklet seg til gettoer dominert av kriminelle gjenger. Politiet mistenker at drapene er knyttet til en maktkamp mellom ulike gjenger bestående av rohingyaer.

Så langt er 21 drap på flyktninger under etterforskning. Etter drapet på tre respekterte lokale ledere, har myndighetene bestemt seg for å doble vaktholdet.