Ulikheten i Norge er lav, men økende. Det øverste økonomiske sjiktet har økt både inntekter og formue mens utviklinga for de økonomisk dårligst stilte har stagnert, forteller stortingsmeldingen som regjeringa la fram i dag.
LES OGSÅ: Lysbakken om ulikhetsmelding: – En hyllest til venstresidas politikk
Progressiv skatt
Den konkluderer med at aktiv bruk av skattesystemet til omfordeling, samt å sikre at befolkninga uavhengig av inntektsnivå har tilgang til utdanning og andre velferdstjenester, kan motvirke ulikhet.
– Sterk velferdsstat og en tydelig omfordelende, progressiv skattepolitikk. Det er vel ikke helt i tråd med regjeringens og Frps politikk, Siv Jensen?
– Jo. Det er det. Vi har fortsatt et progressivt skattesystem i Norge. Vi har innført en skattereform med to mål. Det skal lønne seg å jobbe, og det skal lønne seg å investere. Vi ser klare tendenser til at vi lykkes med det, sier finansministeren.
Regjeringa gleder seg over at Norge er landet med lavest ulikhet i Europa. Samtidig peker Jensen på økt barnetrygd, gratis kjernetid i barnehage og innføring av såkalt «fritidskort» som mulige regjeringstiltak for å møte ulikhet.
LES OGSÅ: Hareide: – Vi ville fått større gjennomslag med Ap og Sp
Ropstad bekymret
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er bekymret for at antallet barn som lever i fattigdom øker. Stortingsmeldinga slår fast at noe av det viktigste for å begrense ulikhet er høy sysselsetting. Derfor har flere partier gått ut og ment at regjeringa burde vrake kontantstøtten. Det kommer de ikke til å gjøre, ifølge Ropstad.
– Jeg må stadig vekk minne folk på at kontantstøtta er fra når barnet er ett år til det er to, altså i en begrenset periode av livet. Snakk om kontantstøtta blir derfor en avsporing. Utfordringa for å integrere er språk, utdanning, å få flere i arbeid. Det er det debatten bør omhandle.
LES OGSÅ: Uenighet om barnetrygd og fattigdom
– Skjønnmaler
Arbeiderpartiet mener rapporten skjønnmaler og i for liten grad tar for seg de økende forskjellene mellom de som er øverst og nederst på den økonomiske rangstigen. Finansminister Siv Jensen mener fokuset ikke bør ligge på at de rikeste blir rikere.
– Hva skal vi bekjempe? Rikdom eller fattigdom? At folk tjener penger er et gode. Det trenger vi for å finansiere velferdsstaten, sier hun.
LES OGSÅ: De aller rikeste tok halve veksten
Arbeiderpartiets Frederic Holen Bjørdal er ikke fornøyd med det svaret:
– Regjeringen tar ikke for seg problemet med at de aller rikeste stikker av mer av inntektene og formuen. Det er et problem for den sosiale mobiliteten. De ti prosent av arbeidstakerne med lavest lønn har ikke hatt reallønnsvekst på ti år. Mens de rikeste har økt sin inntekt betraktelig, sier han.
Markant økning
– Økende ulikheter er et generelt fenomen i alle vestlige land. Det har vært en ganske solid økning også i Norge. Det er viktig å få med at fordi det har vært lave lønnsforskjeller og lavt ulikhetsnivå i Norge, er ulikheten fortsatt lav i internasjonal sammenheng. Økninga er ganske markant, det sier noe om at man kanskje er på vei et sted hvor man ikke har lyst til å være, sier samfunnsforsker Are Hermansen ved Universitet i Oslo.
Finansministeren fikk fredag mye oppmerksomhet for et utsagn om at økninga i ulikhet skyldes innvandring. Hermansen mener det er reelt at innvandrere kan ha større vansker med å komme seg ut i arbeidslivet.
LES OGSÅ: EU-borgere murrer mot økte forskjeller
– At innvandrere havner på den nedre del av den sosiale og økonomiske rangstigen er vel ikke uvanlig heller internasjonalt?
– Nei. Men det er høyt produktivitetskrav og en del kvalifikasjonskrav også i lavinntektsyrker som gjør terskelen inn i arbeidslivet nok er større i Norge enn andre steder. I andre land har du flere «dårlige» jobber det er lettere å komme inn i. Kombinerer du med forholdsvis sjenerøse velferdsordninger for dem som faller utenfor arbeidslivet, der du også får stønad for å ha barn, er det en del pull-faktorer ut av arbeidsmarkedet, sier han.
Stortingsmeldingen fra fredag viser også at selv om antallet fattige i denne gruppa øker, peker mange piler i rett retning når det gjelder innvandrerbefolkninga. For eksempel er jenter med innvandrerforeldre de flinkeste til å fullføre høyere utdanning. Norskfødte av innvandrerforeldre er nå omtrent på linje med norskfødte av norske foreldre når det gjelder å fullføre videregående.