Barnetrygd og fattigdom

Barnefattigdommen øker. Er økt barnetrygd et effektivt middel for å dempe utviklingen? – Ja, sier noen forskere. – For dyrt å støtte så bredt, sier andre.

– At barnetrygden har stått på stedet hvil siden 1990-tallet er en medvirkende årsak til at barnefattigdommen øker, sier velferdsforsker ved OsloMet, Kjetil A. van der Wel.
Publisert Sist oppdatert

Barnefattigdom er bant de sentrale sakene i forhandlingene mellom KrF og regjeringspartiet som pågår om dagen. Barnefamilier med inntekt nær fattigdomsgrensa, øker jevnt.

Da barnetrygden ble innført av Einar Gerhardsen i 1946 var grunntanken at det skulle være en universell ordning. Lik for alle, slik at det ikke skulle være en stigmatiserende «fattigkasse»-ordning. Det lå en viss behøvsprøving gjennom at barnetrygden inntrådte først for barn nummer to – først i 1970 ble barnetrygden også gitt allerede til den førstefødte.

– Men hovedideen har vært at barnetrygden skal gis bredt, slik det nå også ligger til grunn i KrFs forslag, sier førsteamanuensis Kjetil A. van der Wel, som forsker på velferd ved OsloMet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP