Sametingspresidenten: – Vi må ikke glemme det store bildet

– For de som blir utsatt for diskriminering, går det utover helsa og egenfølelsen. I verste fall kan det slå ut i hjerte- og karsykdommer, særlig hos menn, på grunn av stress, sier Ketil Lenert Hansen.

Han er førsteamanuensis på Universitetet i Tromsø og forsker på levekår blant den samiske befolkningen. Han påpeker at det fortsatt er forskjeller på levekårene til nordmenn og samer – samer lever i gjennomsnitt 1,6 år kortere – og peker på diskriminering som en av grunnene.

Må være mer kultursensitive

Diskriminering er ikke bare et fortsatt problem i samfunnet, men også i møte med offentlige tjenester.

– Det offentlige må ha et høyere kunnskapsnivå, og være mer kultursensitive. For eksempel har mange samer melkeintoleranse, og det er det veldig få i helsevesenet som vet om, sier Lenert Hansen.

1. februar ble en mann dømt for samehets for første gang i Salten tingrett.

– Hvis den dommen blir stående, er det fantastisk. Da har man trukket opp en klar grense, som er verdifullt for både samer og andre urfolk, sier forskeren Mikkel Berg-Nordlie.

LES OGSÅ: Gjenoppliver gamle, før-kristne samiske skikker

– Fortsatt et stykke igjen bare for å oppfylle loven

– Selv om vi har en positiv utvikling nå, må vi ikke glemme det store bildet – det skal bo samer her i Norge i fem, ti og hundre år framover, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

– Hva skal til for at samene føler de blir behandlet likeverdig med den etnisk norske befolkningen?

– I år feirer vi FNs urfolksspråk-år. Vi må gjøre et løft når det gjelder de samiske språkene. Vi har et stykke igjen å gå bare for å oppfylle de rettighetene som er festet i norsk lov, sier hun.

Keskitalo er imidlertid svært fornøyd med at regjeringen snart skal legge fram et forslag for Stortinget om konsultasjonsplikt for staten. Dermed vil regjeringen ha plikt til å rådføre seg med Sametinget i samiske spørsmål.

Færre snakker samisk

Også Mikkel Berg-Nordlie trekker imidlertid fram de samme utfordringene som Keskitalo. Han er forsker på OsloMet, som har en todagers markering av Samefolkets dag.

– Med det studenttallet vi har i skolen nå, går vi mot færre som snakker samisk i Norge. Og de samiske primærnæringene, særlig kystfiske og reindrift, er under angrep fra staten og storkapitalen, sier han.

Særlig kritisk for samisk reindrift er forslagene om gruvedrift og vindkraftutbygging på Finnmarksvidda. For kystfisket handler det, som så mange andre steder, om at større aktører tar over.

LES OGSÅ: Samenes nasjonaldag: – Fortsatt må vi kjempe mot statsmakten

– Må skape en debatt om fornorskingen

Innen 2022 skal en sannhets- og forsoningskommisjon ledet av Dagfinn Høybråten avlegge en rapport om fornorskingspolitikken og konsekvensene av den. Dette arbeidet stiller både Keskitalo og Berg-Nordlie høye forventninger til.

– Jeg forventer at samer skal få mulighet til å fortelle sine historier, at man skal bygge felles kunnskapsgrunnlag om hva som skjedde i denne perioden, og foreslå tiltak til forsoning. For å forsones må man bygge opp igjen det som er revet ned, sier sametingspresidenten.

Berg-Nordlie ønsker at kommisjonen skal skape en debatt om temaet – ikke blant samene, men i det norske storsamfunnet.

– Det er viktig er at storsamfunnet blir bevisstgjort på hvordan samisk har blitt undertrykt og landets samiske fortid fortiet - og hvordan dette fortsatt skjer, sier han.

Morgenbladet og KK

I forbindelse med Samefolkets dag onsdag har det allerede skjedd flere milepæler. Avisa Morgenbladet har produsert et temanummer om urfolket, mens damebladet KK har den samiske artisten Ella Marie Hætta Isaksen på forsiden, ikledd kofte.