Takker nei til Norge

Inntil 10 prosent av de syriske kvoteflyktningene sier nei takk til å få asyl i Norge. Dette er «en høy andel», skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) i et brev til Justis – og beredskapsdepartementet.

– For sent

UDI-direktør Frode Forfang mener årsakene er sammensatte. En av dem er at Norge orienterer kvoteflyktningene om norsk kultur og verdier for sent i prosessen.

– Norge bruker mye ressurser på hvem som kan komme som kvoteflyktninger. Må vi bli enda grundigere?

– Jeg tror vi bruker riktige ressurser på dette. Nå planlegger vi sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) å trekke kulturorienteringen tidligere inn i prosessen for utvelgelse. I dag får flyktningene først informasjon etter at det er bestemt at de skal til Norge, sier Forfang.

Han understreker at UDI ikke foreslår endringer i kriterier for selve utvelgelsen.

Les også: Foreslår tak på årlig innvandring

Forventninger

– Siden det er Norge som står for orienteringen, må vi også få til dette i samarbeid med FN. Da må vi orientere til en større gruppe flyktninger – også flere enn de som kan være aktuelle, påpeker Forfang, som avviser at Norge må bli tøffere i utvelgelsen av kvoteflyktninger.

– Det handler om at vi må avstemme forventninger til dem som kommer. Det er en fordel for alle parter at de har riktig forventninger, sier Forfang.

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse, mener at det finnes mange årsaker til at kvoteflyktninger trekker seg.

– Noen har et stort familienettverk. Hvis ikke alle får opphold klarer de ikke å skilles fra hverandre. For andre kan det være nytt håp om at det faktisk blir mulig å vende hjem til Syria i overskuelig fremtid, som flyktninger flest ønsker. Enkelte kan også oppleve beskrivelsen av Norge som såpass fremmedartet at de trekker seg, sier Nesse.

Les også: Wara vil jakte asyljuksarar

– Tonen påvirker

KrFs Geir Jørgen Bekkevold mener tonen i den politiske debatten rundt innvandring kan påvirke hvorvidt flyktninger ønsker å bosette seg i Norge.

– Norge må holde trykket oppe for å møtekomme FNs anmodning om å ta imot kvoteflyktninger som har fått flyktningsstatus. De skal bosettes, og Norge må ta sin del av ansvaret. Vi må ikke lene oss til bake og tenke at «ja, ja, de vil ikke komme til oss», advarer Bekkevold.

– Bare tull

Det er Frps innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, uenig i. At noen takker nei til å bo i Norge er «nok et argument» for å vurdere kvoteordningen, mener han.

– 3.000 kvoteflyktninger er altfor mye. Kvoteflyktninger er ikke så avhengig av hjelp som vi tror, fordi de er i en situasjon der de kan velge å takke nei, sier Helgheim.

– Kan tonen i den politiske debatten påvirke om kvoteflyktningene ønsker å bosette seg i Norge?

– Det er bare tull. Vi er et kjempeåpent og raust samfunn. At noen er kritiske til en hodeløs innvandringspolitikk påvirker ikke kvoteflyktningene, sier Helgheim.

Les også: Kvotert til Norge - lever på sosialhjelp

– Har behov

Men det er Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani helt uenig i. At noen de syriske kvoteflyktningene sier nei til Norge, betyr ikke at de ikke vil ha beskyttelse.

– Bosetting av kvoteflyktninger har gått dramatisk ned i verden. Det er ikke fordi folk ikke vil ha beskyttelse, men fordi at store land som USA nå har bestemt seg for å kutte antallet kvoteflyktninger. At 10 prosent sier nei til Norge er det minste problemet, understreker Gharahkhani.

I september la han som leder for Aps migrasjonsutvalg fram forslag til en asyl- og flyktningpolitikk for partiet. Utvalget vil øke antall kvoteflyktninger og få færre asylsøkere til Norge.