Bekymret for USAs abortmotstand

– USA er en nær alliert. Men når det gjelder kvinners reproduktive rettigheter og helse er vi bekymret for Trump-administrasjonens prioriteringer. USA har kuttet bistand på en rekke områder. Norge er ikke store nok til å fylle gapet, sier utviklingsminister Nikolai Astrup (H) til Vårt Land.

Regjeringen foreslår å bevilge 1 milliard kroner til kvinners rettigheter og likestilling, med kjernebidraget til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), i tillegg til FNs befolkningsfond (UNFPA), og målrettede likestillingstiltak.

– Når noen trekker seg tilbake, er det desto viktigere at andre tar en større del av ansvaret. Vi trapper nå opp innsatsen innenfor dette området, konstaterer Astrup.

Rekordforskjell

Forskjellene på hvor mange barn kvinner får i ulike land er større enn noensinne, og det er ulikhet mellom kjønnene som er årsaken, viser den ferske rapporten «State of World Population 2018: The Power of Choice», fra befolkningsfondet.

Fondets årlige rapport som publiseres i dag, tar i år for seg hvordan både høye og lave fødselstall fører til en negativ økonomiske utvikling. Verken høy eller lav fertilitet er optimalt. Høy fertilitet kan utfordre et lands mulighet til å bygge infrastruktur som skole- og helse­vesen, boliger og utvikle jobbmarkedet i tilstrekkelig høyt tempo. Lav fertilitet kan føre til fallende befolkningstall og en uthuling av arbeidsstyrken som er nødvendig for å opprettholde en robust økonomi.

Les også: Trumps politikk truer positiv trend

Giftes bort

Mens kvinner i land i Sør-Europa og Øst-Asia kun får 1,2–1,3 barn i gjennomsnitt, får kvinner i Afrika sør for Sahara nær fem barn. 214 millioner kvinner i utviklingsland, som ikke ønsker å bli gravid, har fortsatt ikke tilgang til prevensjon.

Når kvinner får flere barn enn de ønsker selv, skyldes det ofte at de ikke kjenner til prevensjonsmetoder, eller selv kan
bestemme om de vil bruke prevensjon.Men det skyldes også at 40 prosent av jentene i de fattigste landene giftes bort før de fyller 18 år og ofte får barn tidlig.

– Vi ser at lavinntektsland, som prioriterer retten til og selv kunne bestemme om og når man vil ha barn, kan oppnå store forbedringer i utbredelse og aksept for prevensjon på veldig kort tid. Det er bra for kvinnen, for hennes familie og for samfunnet. Befolkningsfondet får stor støtte fra Norge i dette arbeidet, avslutter Pernille Fenger, direktør for UNFPAs nordiske kontor i København.

Les også: 200 mill. fra bistandsmålet

– Motsatt retning

I januar i fjor stilte en bred front av norske partier seg bak kravet om at Norge må øke støtten til arbeidet med kvinnehelse for å kompensere for USAs president Donald Trumps bistandskutt på feltet. Blant annet mistet FNs befolkningsfond (UNFPA) i fjor amerikansk finansiering på grunn av forbudet mot støtte til organisasjoner som ansees å bidra til abort eller sterilisering med tvang.

– Er 1 milliard et forsøk på å kompensere for Trumps
 bistandskutt, Astrup?

– Det er helt avgjørende for oss å styrke kvinners rett til
familieplanlegging. USA går i en retning som er motsatt av det vi kunne ønske oss. Men de er ikke alene. Og desto viktigere er det at Norge tar sin del av ansvaret, sier Astrup.