200 mill. fra bistandsmålet

Rekordbudsjettet er på nesten 38 milliarder kroner. Dermed opprettholder Norge plassen som verdens tiende største bistandsgiver i rene penger, til tross for at 117 land har større befolkning.

Det rekordhøye budsjett­forslaget er hele 65 prosent ­høyere enn bistandsnivået for ti år siden. Likevel kritiserer både Ap, KrF og Redd Barna at det ikke helt oppnår den lovede 1-prosenten av brutto nasjonalinntekt (BNI):

– Regjeringens budsjettforslag mangler fortsatt 228 millioner kroner dersom bistanden skal være på 1 prosent, sier Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

LES OGSÅ:

• Slik kjemper de om KrF

• Ikke noe løft for steinkirker

Svekket kvalitet?

Direktør Ottar Mæstad ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) mener politikere og organisasjoner er altfor opptatt av at bistanden på desimalen skal utgjøre minst 1,0 prosent av BNI. Han stiller spørsmål ved om Norge makter å kvalitetssikre bistanden godt nok hvis ­beløpet gjør store hopp fra år til år.

– Riktig nok kanaliseres en stadig større andel av norsk ­bistand via internasjonale organisasjoner og multilaterale fond, men det er ikke blitt flere ansatte i norsk bistandsforvaltning de siste ti årene, påpeker Mæstad.

Siden 2008 har bistands­budsjettet svulmet fra 23 ­milliarder kroner, til 38 milliarder kroner i forslaget for neste år, i takt med økende norsk rikdom.

Sårbare stater

Regjeringen vil doble støtten til sårbare stater og regioner til over 700 millioner kroner. Bak ligger sterk bekymring for opphopning av fattigdom i land med væpnet konflikt:

– Det er en klar sammenheng mellom væpnet konflikt og ­fattigdom. Med dagens utvikling vil 60 prosent av verdens fattige bo i sårbare stater innen 2030, advarer regjeringen i budsjettforslaget.

Kirkens Nødhjelp er i utgangspunktet positive til at mer penger går til sårbare stater i beltet fra Afghanistan til Sahel:

– Men da forutsetter vi at innsatsen styrkes også blant de ­lokale aktørene, som best vet hvor skoen trykker. Vi kan ikke overlate alt til multilaterale ­aktører, sier Sven Larsen, fungerende leder for politikk og samfunn i KN.

– Svikter klimamål

KN er ­fornøyd med at budsjett­forslaget har en viss økning i skatte­bistand, men mener det bommer fullstendig på å kutte innen­landske klimautslipp for å nå regjeringens egne klimamål.

– Vi er også kritisk til at støtten til sivilsamfunn i utviklingsland står på stedet hvil, og dermed ikke får ta del i den generelle bistandsveksten. Det er ekstra beklagelig fordi et sterkt og ­aktivt sivilsamfunn er en ­vesentlig motkraft mot en global utvikling der demokrati og demokratisk deltakelse er under økende press, sier Sven Larsen.

Også Redd Barna er kritisk og ber regjeringen øke støtten til ­sivilt samfunn.

LES OGSÅ:

• Justisministeren vil jakte på asyljuksere

• Opposisjonen ut mot kirkekutt

Konsentrasjon

Regjeringen varsler ytterligere geografisk konsentrasjon av bistanden, samt færre bistandsavtaler. ­Antallet avtaler er nesten halvert fra 6.000 i 2015 til 3.300 ved inngangen til 2018, og antallet land som får norsk bistand er de siste fem årene kuttet fra 112 til 85.

– I enkelte utviklingsland er det norske engasjementet så marginalt at det kan være ­naturlig å fase ut bistanden. Dette ­gjelder særlig mellominntektsland som er på vei til å bli uavhengig av bistand, varsler regjeringen.

Matsikkerhet

Utviklings­minister Nikolai Astrup er ­bekymret over nye tall som viser at 820 millioner mennesker ikke får nok næring, og vil øke støtten til matsikkerhet og klimasmart landbruk med 60 millioner.

– En økning på 60 millioner kroner står ikke i forhold til ­utfordringene, og er altfor liten til å ha en reell effekt på å ­bekjempe sult, sier Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard.