Nyheter

Kan frata Norad bistandskontroll

Evalueringen av norsk bistand kan bli konkurranseutsatt til aktører utenfor Norad. Evalueringsdirektøren i Norad advarer og frykter mindre effektiv bistand.

En arbeidsgruppe nedsatt av Utenriksdepartementet peker på muligheten for å flytte flere bistandsoppgaver ut fra UD/Norad-systemet. Konkret nevner de tre aktuelle kandidater for en slik outsourcing, der eksterne underleverandører kan overta oppgaver som i dag utføres av departementet og direktoratet:

• Evalueringsarbeidet som skal dokumenterer resultater i utviklingssamarbeidet, samle erfaringer for læring, og være en informasjonskilde for myndighetene og offentligheten.

• Bistandsaktuelt, et fagblad og nettsted om bistand og internasjonal utvikling som utgis av Norad og redigeres etter redaktørplakaten.

• Myndighetenes generelle informasjonsarbeid om nord/sør-spørsmål, bærekraftsmålene for 2030 og lignende.

LES MER: Vil til FNs sikkerhetsråd

Etterlyser uavhengighet

– Evalueringsarbeidet og Bistandsaktuelt kan begge få tydeligere uavhengighet dersom de plasseres utenfor både departementet og direktoretat, skriver arbeidsgruppen som ledes av den erfarne bistandsbyråkraten Hege Herzberg.

Forslaget er et av mange punkter i en rapport på 30 sider om en omfattende reform av organiseringen av norsk bistand, som ennå ikke er offentliggjort.

Reformarbeidet ble igangsatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og utviklingsminister Ine Eriksen Søreide (H) i våres. Hensikten er å finne en ny måte å administrere bistanden på som skal gi mer effektiv forvaltning og bedre bruk av pengene.

LES MER: – Må lære av Kiuna-bistand

Enorme beløp i bistand

– Det er et merkelig forslag å overlate til utenforstående en så sentral oppgave som evaluering av norsk bistand. Det handler om forvaltningen av enormt mye penger, 38 milliarder skattekroner neste år, påpeker evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.

Han sier det er av sterk offentlig interesse å ha en best mulig kvalitetssikring av bruken av bistanden, og systematikk i å lære av de erfaringer man gjør.

– Dersom forslaget blir gjennomført, så kan det bety svekket kvalitet på evalueringen fordi eksterne aktører ikke har den nødvendige innsikt i den politiske og strategiske konteksten som bistandspolitikken utformes i, sier Bastøe.

Det kommer ikke fram av arbeidsgruppens rapport om man ser for seg at oppgaven kan gå til et statlig forvaltningsorgan som Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) eller en privat stiftelse som Chr. Michelsens Institt (CMI), eventuelt til rent kommersielle aktører.

LES MER: Ser verden med mørke briller

CMI-direktør skepsisk

CMI-direktør Ottar Mæstad er uansett skeptisk til forslaget:

– Med tanke på uavhengighet kan det ved første øyekast virke litt underlig at det er Norad som har ansvar for å evaluere bistanden, men deres ansvar er hovedsakelig å bestille evalueringer som andre utfører. Det viktige er at de tør reise kritiske spørsmål og ta opp vanskelige tema i bistanden, og den oppgaven utfører de i dag på en god og uavhengig måte, sier Mæstad.

– Selv om CMI potensielt kunne fått millionoppdraget?

– For oss er det viktig å kunne bidra til å gjøre gode evalueringer, men det er ikke et poeng for oss å administrere hele evalueringsarbeidet. Det er viktig at en evalueringsavdeling har god kjennskap til forvaltningen og de politiske prosessene, og da er det en fordel å sitte relativt tett på det politiske systemet, sier CMI-direktøren.

Frykter mer byråkrati

Evalueringsdirektør Bastøe frykter at en outsourcing dessuten kan utløse mer byråkrati, fordi noen på innsiden av myndighetssystemet uansett må ha forvaltningsansvar for evalueringen.

– Alt i alt kan en slik omlegging få som effekt at vi får mindre bistand per krone, ikke mer, sier Bastøe, som mener det er påfallende at arbeidsgruppen ikke heller peker på muligheten for å outsource mer tradisjonelle underleverandør-oppgaver som regnskap, lønn og IKT.

Norad har i dag 11 ansatte i evalueringsavdelingen, med en totalkostnad på rundt 30 millioner kroner i året for å evaluere norsk bistand. Det utgjør under 0,1 prosent av den totale norske bistanden, en andel som er godt under internasjonale anbefalinger.

Ingen andre eksempler

– Hvorfor kan ikke outsourcing sikre en god og mer uavhengig evaluering?

– Ingen erfaring tyder på at man automatisk blir mer uavhengig om man plasseres på utsiden av systemet, og jeg har aldri hørt at det er stilt spørsmål ved vår uavhengighet i evalueringsarbeidet. Det finnes heller ingen andre eksempler i OECD, FN eller i andre utviklingsbanker der man har satt ut evaluering til eksterne aktører utenfor myndighetsapparatet, sier Bastøe.

– Ser politisk ledelse på Norads evalueringsavdeling som brysomme?

– Det må i så fall heller være i UDs administrative ledelse, når vi påpeker at UD har for lite kompetanse og kapasitet til å nå ambisiøse bistandsmål. Jeg har aldri fått noen negative kommentarer i den retning fra den nåværende politiske ledelsen, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

To modeller for bistandsreform

Arbeidsgruppen som har levert sin rapport til politikerne peker på to hovedmodeller: En delegert modell med sterk etatsstyring av UD, men der forvaltningen av bistandspengene delegeres til Norad, og en alternativ modell der Norad integreres i UD.

Utgangspunktet for den politiske ledelsens ønske om reform av tilskuddsforvaltningen i bistanden, er at et stort og økende bistandsbudsjett og økte krav til dokumentasjon og kontroll, krever et mer rendyrket forvaltningsmiljø.

Samtidig anser politisk ledelse i UD at dagens ansvarsdeling mellom UD, Norad og ambassadene er for uklar. De siste overføringene av oppgaver til Norad har dessuten gjort at det faglige grunnlaget for politikkutvikling i UD er blitt for svakt.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter