Nordmenn ser verden med mørke briller

I vår kom en målig som viste at knapt én av ti nordmenn tror at verden vil nå sitt felles mål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Nå kommer en ny måling, også den utført for Norad, som bekrefter vårt dystre syn på verden:

Tre av fire nordmenn tror at andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom har fordoblet seg eller vært uendret de siste 20 årene. I virkeligheten er andelen fattige nesten halvert i denne perioden.

LES MER: Uten tro på null-mål

Store framskritt

Nordmenn flest har heller ikke fått med seg andre viktige framskritt, som at over 60 prosent av jenter i lavinntektsland blir ferdig med grunnskolen, eller at hele 80 prosent av mennesker i verden i dag har tilgang på elektrisitet.

Med andre ord: Verdensbefolkningens helse og velstand er gjennomgående langt bedre enn de fleste av oss tror her i et av verdens rikeste land.

Norad-direktør Jon Lomøy er bekymret over funnene. Han frykter at den manglende kunnskapen om at verden lykkes med mye i kampen mot fattigdom og helseproblemer, svekker troen på at vi kan avskaffe fattigdom eller sørge for at alle barn får skolegang. Da kan også viljen til innsats svekkes.

LES MER: Vil gi kontanter, ikke mat

Negative nyheter

Norad-direktøren påpeker at vi instinktivt tror mest på de negative nyhetene, og at vi i for stor grad tolker disse utsnittene med krig og katastrofer som det store bildet. Dette henger delvis sammen med at mediene i tråd med sin rolle som vaktbikkje setter søkelys på konflikt, katastrofer og alt som ikke fungerer.

Derfor leser vi sjelden overskrifter som «I går sank antallet ekstremt fattige mennesker i verden med 217.000», selv om det ville vært dekning for denne tittelen hver dag i de sju årene fra 2008 til 2015.

For aldri før i verdenshistorien har flere mennesker kommet seg ut av fattigdom. Så sent som i 1950 levde nesten tre fjerdedeler av verdens befolkning i dyp fattigdom, et nivå som på knappe 70 år er redusert til 8 prosent. Mye skyldes giganten Kinas raske økonomiske vekst, men i alle verdens regioner har det gått rett vei.

Rask bedring

Noen ganger er det nyttig å trekke opp de lange linjene. Ifølge World Poverty Clock, som baserer seg på et enormt datamateriale, lever nå 638 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. I 1820 var antallet ekstremt fattige anslagsvis 1 milliard, altså over 50 prosent høyere.

Denne framgangen er kanskje ikke så imponerende, men det er før vi tar hensyn til den enorme folkeveksten som har skjedd på disse 200 årene:

I 1820 talte verdensbefolkningen knapt 1,1 milliarder mennesker, hvorav nesten ni av ti var ekstremt fattige. I august 2018 teller kloden rundt 7,6 milliarder mennesker, der færre enn en av ti lever i ekstrem fattigdom, takket være historisk rask økonomisk vekst.

LES MER: Afrika vil firedobles

Bedre helse

Bare for et par hundre år siden var det nesten utelukkende eliten som ikke levde i fattigdom. Nå er fattigdom unntaket. Da Nathan Rotschild døde som verdens rikeste mann i 1836, var dødsårsaken en infeksjon som i dag bare ville vært dødelig for de aller fattigste uten tilgang til antibiotika til noen få kroner.

Ifølge prosjektleder Olof Granström i stiftelsen Gapminder er ikke nordmenn mer negative til verdensutviklingen enn folk i andre land. Stiftelsen ble opprettet av svenske Hans Rosling, som før han døde i 2017 vant internasjonalt ry for sine slagferdige presentasjoner av fakta som viser at verden blir et bedre sted å leve for stadig flere.

Rosling etterlyste en dekning som sterkere belyser de langsomme, positive endringene, men en primæroppgave for mediene er nå engang å rette kritisk søkelys mot de groveste skjevhetene i samfunnet.

LES MER: 1,4 millioner flere hver uke

15 kroner dagen

Det er heller ikke gitt at de foregående generasjonenes raske framgang vil fortsette i samme tempo. Fortsatt må godt over 600 millioner mennesker prøve å klare seg for under 1,90 dollar om dagen, skarve 15 kroner, og dessverre har nordmenn flest sannsynligvis rett når de ikke tror at ekstrem fattigdom vil være utryddet i løpet av de 12 neste årene:

Ifølge den stadig tikkende World Poverty Clock, vil det i 2030 fortsatt være nesten 472 millioner mennesker som lever i dyp fattigdom. Og i Afrika blir det fortsatt flere fattige for hvert år, hovedsakelig på grunn av den dystre utviklingen i folkerike land som Nigeria og DR Kongo.

LES MER: Løslatte jenter sliter