«Smart diktatur» tar kontroll over domstoler

Warszawa, 4. juli i år: Malgorzata Gersdorf, lederen av Polens høyeste­rett, møter opp på jobb, selv om hun er avsatt. Slik protesterer hun personlig mot en ny reform som senker pensjonsalderen for dommere fra 70 til 65 år. Reformen førte til at 27 av domstolens 73 dommere måtte gå. Høyesterettsjustitiarius Gersdorf er 65 år.

De nye dommerne skal regjeringen utpeke selv – og får dermed større kontroll over Polens øverste domstol.

– Jeg skal ikke blande meg inn i politikk. Jeg gjør dette for å forsvare rettsprinsippet og for å forklare sannheten om skillet mellom grunnloven og brudd på grunnloven, sa Gersdorf.

Tusenvis av demonstranter ga henne støtte.

LES MER I SERIEN OM DEMOKRATI I KRISE HER OG HER

Reell trussel

Når domstoler fratas makt, truer det demokratiet og skaper skeiv maktfordeling. Det skjer stadig vekk. EU har gitt Polen frist til midten av september til å gjøre om på reformene. Men også i land som Ungarn, Tyrkia, Polen, Russland og Filippinene er rettsvesen og den ­dømmende makt under angrep – gjerne i skyggen av demokrati.

Akkurat det kaller juss­professor Jørn Øyrehagen Sunde «smart diktatur».

– Man holder – og vinner – valg og framstår som et helt ­legitimt demokrati. Men så tas en hel rekke mekanismer i bruk, som budsjettkutt og pensjons­regler, for å binde all opposisjon. Det er strategien, og den virker, sier han.

Skjer stille

Polens regjering sier at reformen er viktig og nødvendig opprydning for å fjerne de siste restene av det kommunistiske systemet. Lovendringen ble møtt med demonstrasjoner i gatene. I Russland har det vært påfallende lite protester, påpeker Øyrehagen Sunde.

– Da det samme skjedde i ­Ungarn, var det noe mer uro, fordi Ungarn er et EU-land. Men internt var det ikke så mye bråk, og endringene skjedde relativt enkelt og fort, sier han.

LES MER: Bråkmakergata i EU

Illiberalt

Et demokrati uten rettstat er utenkelig – det er et demokrati uten spilleregler, sier professor i juss ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde. Men det skjer likevel, og han ­forklarer «oppskriften» for et illiberalt demokrati (se fakta­boks) slik:

Først bruker man makta til å innskrenke folks ytringsfrihet ved å innføre medielover som ­begrenser ytringer. Neste skritt er å endre valgreglene – for sikre å oppnå flertall ved neste valg også.

– Det er domstolene som sitter med muligheten til å overprøve dette, derfor er det viktig for oss alle. For når du binder en domstol og hindrer den i å utøve kontroll – av valglov – åpner det for at en mann som Viktor Orbán eller Tyrkias Recep Tayyip Erdoğan kan bli valgt igjen og igjen, sier Øyrehagen Sunde.

Sosiale medier

Men selv om ytringsfriheten og domstolenes makt er innskrenket i land der statsledere utfordrer liberale konstitusjonelle prinsipper, fortsetter de kritiske stemmene på sosiale medier. Så hva gjør man da, spør Øyrehagen Sunde, og svarer selv: Forandrer universitetslovgivningen.

– Det er egentlig veldig enkelt. Lojale folk blir satt i posisjoner som fakultetsledere. De kritiske stemmene, som ofte er universitetsfolk, blir gitt så stor arbeidsbyrde at de ikke har tid til å bråke i sosiale medier, sier han.

Ungarn har gitt universitets­ansatte mye mindre plasser ­fysisk, og flytter rundt på dem.

– Det blir bare mas, og mindre tid til å opponere. Dette er helt bevisst strategi, sier professoren.

Romfolk

En annen, alvorlig konsekvens av en «statskontrollert» domstol, er at grunnleggende menneskerettigheter også kommer under press.

– Har du kontroll over domstolene kan du gjøre nesten hva du vil, selv om man er bundet av for eksempel EUs regelverk og FNs menneskerettigheter, påpeker Øyrehagen Sunde. Han trekker framnok et eksempel fra Ungarn hvor romfolk går i egne klasser på barneskolen.

– Det er ren, etnisk segregering. Men domstoler er ikke villige til å ta sakene fordi Viktor Orbán allerede har skaffet seg lojale dommere, sier han.

Uteliggere i Ungarn blir bøtelagt første gang de blir tatt. Andre gang blir de rett og slett internert.

Når vi snakker om å kontrollere den tredje statsmakt, sier han, ser vi for oss nazisme og fascisme fra 30-tallet. Eller militærdiktatur i Spania, Portugal, Hellas, Chile og Argentina, der vold og trusler ble brukt for å binde domstolene.

LES MER: Da skipet Aquarius ble nektet å legge til kai i Italia og Malta, ble hendelsen et bilde på et splittet Europa

Smarte

– Men det skjer ikke i illiberale demokratier. De er mye smartere, sier professoren og trekker fram den polske pensjonsreformen.

– De mest vågale og modige er dommere med mest erfaring. De er også eldst, og slik blir man kvitt mange av dem. I Ungarn måtte nesten halvparten gå, sier professoren og minner om at statslederne vi snakker om ikke er «bøller med mye muskler og lite hjerne».

– Viktor Orbán er en høyt utdannet, veldig intelligent mann, som omgir seg med dyktige rådgivere.

De leter med lys og lykte for å finne noe som legitimere det som egentlig er rene skurkehandlinger, sier han.

Les mer om Polen og EU her

Fungerer dårligere

Øyre­hagen Sunde understreker at dette kan skje fordi domstolene i mange land fungerer dårligere enn i Norge – hvor rettsystemet nyter enorm tillit blant folk flest. Undersøkelser fra Ungarn, ­Polen og Tyrkia og Russland viser at folk mye lavere tiltro til dom­stolene, og mistanken om korrupsjon er større.

– Jeg holdt foredrag for tsjekkiske jusstudenter og viste til en undersøkelse hvor urovekkende mange hadde svart at domstolene i landet var korrupte. Det var studentene helt enige i. Det overrasket meg, sier han, men understreker at det ikke er så dårlig stelt i øst-europeiske land, selv om det er behov for reformer.

– Det er viktig å forstå at borgere derfor kan si: Ok, vi får domstoler som ikke er uavhengige på grunn av politikk, eller på grunn av penger, altså korrupsjon. Hva er verst?

Dette er et bakteppe for å forstå hvorfor folk velger gir makt til enkeltpersoner som vil innskrenke ytringsfriheten deres og kneble domstolene.

– Det er vanskelig for en i Norge, hvor rettsystemet nyter enorm tillit blant folk flest, å sette seg inn i hvordan det fungerer. I Norge har det ikke vært korrupte domstoler på 250 år, vi setter nesten verdensrekord, sammen med England.