Nyheter

De Europa ikke ønsker

Da skipet Aquarius ble nektet å legge til kai i Italia og Malta, ble hendelsen et bilde på et splittet Europa.

Det handlet om 629 mennesker, plukket opp fra små båter i Middelhavet, voksne og barn, som måtte seile en hel uke før de fikk lov til å komme i land – i Spania, invitert av den ferske sosialistregjeringen.

Hvordan finne felles løsninger for å håndtere flyktninger og asylsøkere som kommer til 
Europa, er den viktigste saken for EU akkurat nå. Det er ikke bare nasjonale ulikheter medlemslandene i mellom, men i høyeste grad ideologiske.

LES OGSÅ:

Skillelinjer

Det er sterke, høyre-
populistiske og nasjonalistiske vinder som blåser gjennom flere EU-land.

Skillelinjene blir tydeligere nå som innvandringsfiendtlige partier sitter i regjering flere steder.

Nå sist Italia.

Matteo Salvini, som er fersk visestatsminister og innenriksminister i EUs første populistiske regjering, sa at Italia ikke lenger er «Europas dørmatte». Han kommer fra det sterkt innvandringskritiske partiet Ligaen, som regjerer sammen med populistiske Femstjernesbevegelsen. Salvini har også sagt at «festen er over for migrantene», og at Italia ikke lenger skal være Europas flyktningleir. Salvini gjør det han lovet i valgkampen, der han repeterte at han vil stenge leire med fattige romfolk, deportere hundretusener av papirløse innvandrere og ta seg av «den islamske trusselen».

Misnøye

Den innvandringsfiendtlige retorikken kombineres med misnøyen som deles av mange i Italia: De føler de tar mye av støyten alene, ettersom svært mange av båtene kommer til Italias kyst. De andre landene må være med å dele byrdene.

I Østerrike sitter statsminister Sebastian Kurz i regjering med det høyrepopulistiske Frihetspartiet. Tidligere denne måneden ville han danne en «akse av villige» for å bekjempe ulovlig innvandring, sammen med Italia og Tyskland. Valget av ordet «akse» falt ikke i god jord, og Frankrikes Emmanuel Macron sa «den har ikke brakt lykke i historien», med henvisning til andre. verdenskrig.

Orbán-besøk

Akse-forslaget kom etter et møte Tysklands innvandringsminister Horst Seehofer. Han har som kjent lagd trøbbel for Angela Merkel, og har gitt henne en frist på to uker til å finne en felles EU-løsning i asylpolitikken. Seehofer er også leder for kristeligdemokratenes bayerske søsterparti CSU. Der er det delstatsvalg til høsten, og de kjenner pusten av høyrepopulistiske AfD i nakken. Tidligere i år inviterte Seehofer Ungarns statsminister Viktor Orbán på CSUs partikonferanse. Det var rett før de tyske regjeringssamtalene startet, og var ikke spesielt populært, hverken hos Merkel eller sosialdemokratene i Tyskland, som skulle sette seg til forhandlingsbordet og bli enige om et regjeringssamarbeid.

EU-møte

Den åpenbare uenigheten blant medlemslandene er hodepine for Brussel. Derfor inviterte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker til et «ekstraordinært «arbeidsmøte om migrasjon og asyl» søndag, før EUs ordinære toppmøte, som er torsdag og fredag til uka. Men det møtet var de såkalte Visegrad-landene helt uinteressert i å delta på. Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn hadde et eget møte før helgen, med Østerrike som gjest.

Utfordring

Uansett hvordan du ser det, så er migrasjon Europas største utfordring akkurat nå, sa Angela Merkel etter FN publiserte tall som viste at 68,5 millioner mennesker måtte flykte fra sine hjem i 2017, på grunn av krig, forfølgelse og vold.

Samtidig er tallet på migranter og flyktninger som har tatt seg til Europa via Middelhavet, halvert sammenlignet med samme periode i fjor. Fra januar til midten av juni i år kom om lag 40.000 mennesker sjøveien til Europa. Selv om færre dør, er Middelhavet fortsatt en svært farlig ferd. Bare de siste dagene har rundt 220 druknet utenfor kysten av Libya.

Felles løsning?

EU-kommisjonen foreslår et europeisk grensepoliti med 10.000 ansatte, en ny asylmyndighet og mottakssentre i Nord-Afrika, såkalte «regionale ilandstigningsplattformer». Brussel advarer mot å stå alene, og at felles europeiske løsninger er det er eneste rette.

Likevel har ikke unionen klart å samle seg om en felles politikk for å ta ansvaret sammen. I stedet blir stemmene som sier nei til flyktninger uansett, stadig sterkere.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter