Nyheter

Ikke lenger menighetenes fakultet

Menighetsfakultetet skal ikke lenger ha ordet «menighet» i navnet. – Det betyr at MF sier farvel til det unike forholdet institusjonen har hatt til Den norske kirke, mener prest.

Bilde 1 av 3

Fra 20. august bytter Det teologiske menighetsfakultet navn til MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. Dermed forsvinner ordet «menighet» ut av institusjonen som i 1908 ble stiftet av og for norske menigheter og organisasjoner.

– Dette er noe vi har snakket om i over tjue år. Derfor har vi jobbet bevisst med å innarbeide MF som en merkevare. Realiteten er at MF siden 1967 har tilbudt andre fag enn teologi profesjon. Dette er ikke en dramatisk eller ideologisk endring, sier rektor ved MF Vidar Haanes.

LES MER: Flere søkere på teologistudiene

For menighetene

Da MF ble startet i 1908, var det nettopp som menighetenes, ikke statens fakultet. Kristenfolket ville utdanne sine egne prester etter at regjeringen, etter en mangeårig prosess, hadde utnevnt den liberale Johannes Ording til professor i systematisk teologi på TF.

– MF ble til i opposisjon mot Det teologiske fakultet, som organisasjonene og menighetenes egen utdanningsinstitusjon. MF skulle primært tjene menighetene og utdanne prestekandidater, sier Hallgeir Elstad. Han er prodekan på MFs forhenværende nemesis, nemlig TF.

Men det er lenge siden 1908. I dag er ikke lenger forskjellen mellom MF og TF like stor.

– MF har endret seg, blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet. Etter at Vidar Haanes tiltrådte som rektor i 2005, har det blitt særlig tydelig at å tilpasse seg til moderne akademia er en klar førsteprioritet. Det må til hvis MF skal overleve som akademisk institusjon. Navneskiftet speiler denne utviklingen, sier Elstad.

Elstad mener profesjonaliseringen har endret MF.

– MF er ikke lenger «den rette læres høyborg», slik institusjonen en gang profilerte seg.

LES MER: Nesten bare MF-ere blant biskopene

Mørkemannsassosiasjoner

Til tross for at det er lenge siden MF ble ansett som den rette læres høyborg, har den tette kontakten med menigheter og organisasjoner vært viktig. MF har rekruttert studentene sine i disse miljøene, som igjen har støttet institusjonen økonomisk. Derfor kan det virke symbolsk når MF kutter ordet menighet fra tittelen.

– Navneskiftet speiler MFs bredde og er en del av en naturlig utvikling. Samtidig sier MF farvel til den spesielle posisjonen institusjonen har hatt til Den norske kirke. Men det er også en naturlig utvikling, som kan gi større økumenisk og akademisk betydning, sier Dag Øivind Østereng, som ble utdannet på MF og tidligere arbeidet som prest i Den norske kirke.

– Kontakten med menighetene har vært essensiell i Menighetsfakultetets historie. Ved å bevare initialene MF tar vi med oss en del av institusjonens historie. Andre utdanningsinstitusjoner har gjort lignende navneendringer, svarer Vidar Haanes.

Handelshøyskolen BI heter for eksempel ikke «Bedriftsøkonomisk Institutt» lenger, men har bevart initialene.

– Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet Menighetsfakultetet. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi, sier Haanes.

LES MER: MF-rektor: Vi prioriterer teologiformidling

Statlig finansiert

– Siden oppstarten i 1908 har MF stått i spenningen mellom å være menighetenes utdanningssted og å være en profesjonalisert institusjon. Går MF vekk fra menighetstilhørigheten for godt ved dette navneskiftet?

– Jeg vil si at denne spenningen ikke har vært så stor. Den har kun vist seg i de tilfellene der MF offentlig sto for konservative synspunkter i teologiske og kirkelige spørsmål, og da gjerne i motsetning til TF. MF er fremdeles opptatt av å ha tett kontakt med Den norske kirke, og av å drive kirkelig teologi. Vi er en institusjon som utdanner for kirken. Samtidig er vi en selvstendig, vitenskapelig høyskole med akademisk frihet, både formelt og reelt, sier han.

Haanes peker på at det ikke lenger er menighetene og organisasjonene som finansier MF. I dag kommer 80 prosent av midlene fra staten.

– Samtidig er vi avhengige av de 5 millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig. Likevel er det samarbeidet om profesjonsutdannelsene som er viktigst i forholdet mellom MF og Den norske kirke, sier Haanes.

Flørter med tanken

TFs Hallgeir Elstad antyder at MF og TF vil kunne forenes, 110 år etter splittelsen.

– På sikt kan det være en mulighet at vi får ett teologisk fakultet. Teologi er under press som akademisk fag. MF er helt avhengig av offentlig støtte, og det er ikke sikkert at myndighetene vil fortsette å bevilge penger til to teologiske utdanninger som ligger et steinkast fra hverandre i Oslo, sier Elstad.

Han tror at MF og TF kan bli tvunget til å slå seg sammen for å redde teologien som fag.

– Selv om vi er breddeinstitusjoner, kan hverken MF eller TF eksistere uten faget teologi. Det er ryggraden i det vi gjør, hvis ikke driver vi med religionsvitenskap på linje med mange andre institusjoner, sier han.

MFs Haanes avviser at en sammenslåing med TF er aktuell.

– Det er selvsagt mulig at TF og MF slår seg sammen i fremtiden, men jeg tror egentlig ikke det vil skje. Friheten er svært viktig for MF, ikke minst på grunn av våre kirkelige studieprogrammer og retten til å opprettholde programmer med få studenter, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter