– Det henger ikke på greip at det på en kirkevegg i et bygg som forkynner tilgivelse, skal henge noe på veggen som tyder på at en ikke er blitt tilgitt, sier Arild Stein Thorsen, klokker i Egersund kirke.
Han viser til at det nylig ble vedtatt av menighetsrådet i kirken at det skal henge en forklarende lapp ved siden av portrettet av tidligere prost i menigheten, Sigmund Feyling (1895-1980), som forteller om Feylings rolle under krigen.
Feyling var under andre verdenskrig ekspedisjonssjef i kirkedepartementet for Nasjonal Samling og gikk i spissen for å kontrollere og nazifisere kirken. Dagbladet har tidligere rangert presten som en av Norges 25 verste nazister.
– Feyling sonet sin dom. Dette er historie, og det å henge en erklæring om hva han har gjort på den måten, er direkte stigmatiserende, mener Thorsen som viser til at lappen henger svært synlig for brudeparene som tar i bruk inngangspartiet.
LES OGSÅ: Hitler roste seg som Jesus
Ingen fasit
Siden 1990-tallet da det ble besluttet at det skulle henges opp presteportretter i Egersund kirke, har debatten om portrettet av nazipresten foregått. Men bildet har likevel, inntil i fjor, fått henge i fred på veggen.
Men etter at forfatteren Jostein Berglyd i 2016 ga ut biografien om Feyling, foreslo tidligere medlem av menighetsrådet og kommentator i Stavanger Aftenblad, Arnt Olav Klippenberg, at bildet skulle tas ned. Biografien fortalte om en prest som gikk hardt inn for å nazifisere både preste- og lærerstanden i landet.
Etter å ha fremmet forslaget i menighetsrådet ble det enighet om å bruke et års tid på å vurdere om man skulle ta bildet ned eller ikke.
– Jeg engasjerte meg først og fremst i saken som egersunder. Det er en fryktelig vanskelig sak uten noe klart fasitsvar. Det er på mange måter et dilemma mellom å tilgi og å huske historien, sier Klippenberg.
Han synes tilgivelse er et godt argument for å la bildet henge, men understreker at mange også syntes det var vondt å se bildet av en av Norges verste nazister henge i inngangspartiet i en kirke.
Dømmer ikke
Et år etter Klippenbergs forslag ble det vedtatt at bildet skulle få henge, men i slutten av januar i år ble det altså også vedtatt at det skulle henge en lapp under portrettet. Forslaget ble vedtatt med syv mot to stemmer.
– Det er en forferdelig vanskelig sak for menigheten. Men hovedbegrunnelsen for at vi valgte dette er at det er en viktig del av historien som vi ikke må glemme, sier nestleder i menighetsrådet, Eva Sirevåg.
Hun understreker at dette ikke handler om å dømme noen på nytt.
– Det tar vi ikke stilling til i det hele tatt. Det er kun opplysninger hans valg som står på lappen.
LES MER: – Kun Tyskland kunne føde nazismen
Tildekking
Geir Thorsdal, forfatter av boka Quislings biskoper, er en av dem som synes lappen under bildet høres ut som en fornuftig løsning.
– Feyling var en svært populær sokneprest i Egersund, men samtidig var han helt forferdelig som ekspedisjonssjef under krigen. Jeg forstår at saken vekker sterke følelser, men samtidig er han en del av historien som ikke kan viskes bort.
Thorsdal forteller at historien om nazi-sympatiserende prester og biskoper i Norge har vært noe Den norske kirke på mange måter har prøvd å dekke til.
– Nesten ingenting er blitt skrevet om dem, og det har nok med at dette var en stor skuffelse for kirka.
Likevel mener Thorsdal at historien ikke kan dekkes til, ikke en gang i kirkebyggene.
– Nei, ikke med tanke på fremtiden og å være forberedt på de samme autoritære strømningene som vi jo ser tendenser til i dag. De er ikke døde eller forlatt, og derfor er det viktig å holde historien ved like, selv om det gjør vondt.
Ferdigbehandlet
Leder av menighetsrådet, Roger Rasmussen, var en av de to som stemte imot forslaget om lappen. Han ser likevel ingen grunn til å ta saken opp igjen til behandling.
– Jeg opplever ikke dette som noe stor konflikt, enkelte er uenige i vedtaket og slik vil det nok være. Det er lov å komme med sin mening om saken, men flertallet må respekteres selv om man er uenige.
LES OGSÅ: Uenighet om norrøne symboler
Gir seg ikke
Klokker Thorsen har ingen planer om å gi seg med det første. Han forteller at han har vært i kontakt med både prester i menigheten, biskopen, Riksantikvaren og museumsdirektøren i byen, og at flere har uttrykt støtte for hans synspunkt, men ikke ønsket å gå videre med saken.
– De som er enige med meg går gjerne litt stille i dørene. Det å stå frem og vise ansikt i en sånn sak er så klart vanskelig. Men jeg tør det, og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at det skal kjennes.
– Har du forståelse for at portrettet kan oppleves som problematisk for noen?
– Ja, absolutt. Var det snakk om reaksjoner fra nær familie eller noen som var direkte rammet, hadde det vært annerledes. Men Feyling byttet navn, så det er i alle fall ikke stigmatiserende for familien at bildet henger der, svarer Thorsen.
